Fotoalbum for Oliver :)

Make a Smilebox slideshow

More Andorra pics

Most fun skiingtrip ever

I was looking through some pictures the other day and desided to finally scan them in. Here are some pictures from the most fun skiingtrip ever!

Me, Oliver, Torgrim and Linge in Andorra. Hoping Oliver can help shed som light on the events of this vacation. It was such a blast and i remember it with so much joy. Could tell u some stories, but I guess most of them are the "you had to be there" kind.

Oliver - please share ur fine memories from this trip ^^

Torgrim was the only one Telemarking in Andorra - what Oliver is doing here I am not sure of ha ha: Afterski was not as empty as it may seem on this pic. We had our share of cheap fun-- beer, wacky sunglasses and a huge afro wig.

Torgrim

Elin and Lee, the cute carpenter:

Elin and Lee again:

Elin har stelt hjemme igjen...

Ok - nå har jeg overgått meg selv. Jeg blir noen ganger så oppgitt over meg selv at jeg får lyst å be meg selv ta meg en lang tur og ikke komme tilbake på en stund.. jeg trenger å ikke se meg selv på en stund....

Jeg har alltid vært et surrehode privat. I studie/jobb sammenheng har jeg full kontroll, men på privaten er jeg håpløs noen ganger.

Jeg lurer for eksempel på hvor mange timer hver måned jeg bruker på å leite etter ting i veska mi. Før hadde jeg ei lita veske og det gjorde det så vanskelig å finne ting.. derfor kjøpte jeg en stor.. med mange lommer slik at alle ting har sin plass. Men neida.. det meste blir i slengt ned i det store rommet i vesken med en fjern mine... og det er IKKE lett å finne igjen når det først har havnet i det store rommet. Og de gangene jeg er så smart at jeg feks putter mobilen i mobillomma.. ja da husker ikke at jeg var så smart når jeg skal finne mobilen igjen.. så da sitter jeg og graver i det store rommet. Mobillomma er som regel det siste stedet jeg sjekker.


I går jobbet jeg overtid og klokka var over 23 når jeg kom hjem.. og jeg til å leite etter husnøkkelen.. Den har jeg nemlig hekta av nøkkelknippet fordi jeg var på business reise for 2 uker siden og la igjen nøkkelen fordi søster skulle mate pusene mine. Og enda det har gått to uker har jeg ikke kommet så langt at jeg har hektet nøkkelen på knippet igjen. Så da satt jeg der da.. i måneskinn og niiiiileitet etter nøkkelen min mens tre kalde og sultne puser stirret intenst på meg for å få meg til å forstå at de ville inn.. NÅÅÅÅ...

Men samme hvor mye jeg leita så fant jeg ikke nøkkelen.. så til min store fortvilelse var det bare å knuse vinduet på døra.. Sånn er det når man bor alene.. ingen å ringe til for å stikke å hente nøkkelen..

Så da stod jeg der da.. og var så sint på meg selv at jeg faktisk grein.. prøvde å se humoren i det.. og prøvde å le gjennom tårene, men det gikk ikke..der og da var det IKKE morsomt. Det kom bare noen harkelyder får hylgriningen tok overhånd igjen. Der jeg stod og kostet opp glasskår forekom det meg at jeg ikke har gjort stort annet enn å sope opp glasskår i det siste.. alle tingene som låg i bilen min da det smalt har tusen små glassbiter i seg som stadig vekk dukker opp her og der.. og her forleden knuste jeg en HELT NY parfymeflaske... og i forgårs knuste jeg ei kaffekanne. Så det var IKKE morsomt.. og.. hva nytter det med verdens fineste julekrans på ytterdøra mi når den er knust og polstret igjen med papp og ulltepper.. CRAI!

Så sto jeg der da.. ei vakker desembernatt badet i fullmånelys..med en knall rosa hammer og ymse spiker i munnen som stadig falt ut fordi jeg grein sånn..og prøvde å spikre et ullteppe, en papplate og en treplate på døra mi. Å jo da.. ikke nok med at jeg hadde ødelagt vinduet i døra.. nå skulle treverket også gjennombores med spikerhull.

Endelig ferdig tenkte jeg at nååååå.. nå kan jeg slappe av og heller prøve å se humoren i det hele. Men da oppdager jeg at vannet i rørene har frosset!
Så da var det ut igjen da... og samle snø i kopper og kar for å tine. Jeg hadde jo småpuser og småkaniner som var tørste, må vite.

Forresten så fant jeg husnøkkelen min i dag tidlig... den låg i ei av de tusen lommene i boblejakka mi. I vanvare hadde jeg puttet nøkkelen i den første og beste lomma jeg fant når jeg satte meg inn i bilen i går morges.. Denne jakka bruker jeg ikke så mye.. men den har i så fall syv lommer! Alle disse hadde jeg lett gjennom. I dag tidlig oppdaget jeg en åttende lomme. laaaangt oppe på armen... og der lå den #¤#%#¤% nøkkelen....

Men nå må jeg avslutte bloggen fordi jeg skal ut og føne vannrør! Og så skal jeg måle hvor stor rute jeg trenger til å sette inn i døra igjen.
OOOhh it's hard to be a huseier..

Pappa <3

Ho Caroline har tatt sånt et fint bilde av pappa - og det må selvfølgelig vises fram og ikke ligge gjemt på en pc. Så her er det.

Lyst å klippe til virtuelle snøfnugg?

Her kan du lage ditt eget lille snøfnugg:

http://snowflakes.barkleyus.com/

Og Gløggkvelden var gild

I går var det Gløgg og pepperkaker hos husmor Elin. Det viste seg at jeg hadde kjøpt Gløgg nok til å forsyne hele Nord-Europa i syv dager.. men JEG har jo aldri laget Gløgg før.. så jeg ville jo bare være på den sikre siden. Nok en gang kom et av tantebarna meg til unnsetning... på bursdagen min slapp jeg jo å lage vafler og i går slapp jeg å lage Gløgg. Camilla svingte seg rundt og vips så var gløggen klar.

Vi koste oss med julemusikk, pepperkaker og gløgg. Tilstede i den lille stua var Rigmor, Liv, Åshild, Camilla, Caroline, Tuva, Helene, Trine Lise, Sarah og Emma.

For Rural guiden: Landlige ord og utrykk

Jeg har jo vokst opp på landet så mange utrykk kunne jeg jo allerede da, men det er rart med det.. når du ikke har hørt et uttrykk på mange år.. og plutselig hører de igjen i en helt annen setting blir de ekstra morsomme.

Rautgale
Som for eksempel navnet på bloggen min "Rautgale". Det var det svogeren min som sa en gang han var på besøk hos meg i København. Jeg hadde glemt hele utrykket og det var herlig å bli minnet på det igjen. Synes det er et fantastisk uttrykk..
Raute gale .. eller rautgale.. jeg antar at det kommer av å raute.. noe som kua gjør hehe.. Jeg tror det er et veldig lokalt uttrykk. Om man google det er det kun bloggen min og et innlegg om Aafk fotballklubb som kommer opp.

Høppglad
På Skodje finnes det et senter for utviklingshemmede og tilbakestående hvor de jobber - lager lys og vever tepper og sånn - for en symbolsk lønn. For noen år siden kom dette senteret i medienes søkelys fordi kommunen hadde bestemt at de vil slutte å gi de lønn for å kutte kostnader. Men pga medienes press måtte kommunestyret bare ombestemme seg igjen. Da ble ei av disse brukerne intervjuet og spurt om hvordan hun følte seg nå når de likevel får lønn - hvorpå hun sa "Ej e so høppglad!" Jeg satt i Oslo og såg på og måtte le så tårene sprutet. For et uttrykk.. HØPPGLAD - og det ble uttalt med en slik entusiasme at det levnet ingen tvil om hvor glad hun var. Jeg har aldri hørt dette utrykket hverken før eller siden. Noen andre som har hørt det? Høpp - kommer av å hoppe.. så hun var "hoppendes glad". Synes vi bør prøve å veve dette herlige ordet inn i vokabularet vårt :)

Resihål
Aner ikke om det er slik det skrives, men.... dette utrykket lærte jeg meg når jeg bodde i Madrid. Jeg ble kjent med ei jente fra Hakkalestranda og ei fra Stordalen og jeg satt hjemme hos de en kveld og pratet. Plutselig sier den ene noe som den andre tydelig forstår, men som er helt uforståelig for meg. Resi-kaaa-for-nåkke? spør jeg. Res i hål.. sier de.. og det beskriver vist følelsen når det går kaldt nedover ryggen på en.. "Å guuuud, ej fær res i hål!!.
Hva utrykket kommer av må dere nesten hjelpe meg med.

Om Gro Harlem Bruntland og John Travolta fikk barn sammen...

Om Gro Harlem Bruntland og John Travolta hadde fått barn sammen....ville de sannsynligvis ha fått noe som lignet på tidligere Adm dir for Avinor, Randi Flesland..

Se bare her... er de ikke like?

Om øynene som ser

Som de fleste andre har jeg fulgt med i Ali Farah saken - og det som har forbauset meg hele tiden er hvordan ambulansesjåførene og tilskuerne oppfattet situasjonen helt forskjellig.

De som prøvde å hjelpe Ali var ikke i tvil om at han var alvorlig skadet. Ambulansjesjåførene på sin side oppfatter ham som en ruset problemaker som tisser på de med vilje.

Ja selvfølgelig.. det er jo HELT naturlig at en som akkurat har blitt slått i bakken, og som er såpass skadet at de rundt ham faktisk ringer etter ambulanse, synes det er helt på sin plass å være så ufin mot ambulansesjåførene at han tisser på de.

Jeg forstår ikke hvorfor ingen av de to ambulansesjåførene oppfattet alvoret. At en av de sviktet, greit- men begge? Hvorfor oppfattet de situasjonen så veldig annerledes enn de som prøvde å hjelpe Ali? Ambulansesjåførene har jo gjennomgått utdanning og skulle klare å skjelne mellom en hardt skadet mann og en som er ruset og prøver å yppe til bråk? Og hvorfor tok de ikke til vettet når de som var til stedet reagerte så sterkt på det de gjorde? Hvorfor hørte de ikke på noen av de? Det var jo sykepleiere til stede der som snakket med de og ga sin oppfatning om situasjonen. Det var folk der som hadde sett det hele og sett hvor alvorlig det var. Hvorfor tok de ikke til etteretning hva disse sa? Kona og vennene hans var der og kunne bekrefte at han IKKE var ruset. Og om han så var ruset - har han da ikke rett på hjelp når han blir slått i bakken?

Her er det snakk om to personer som har blitt alt for arrogante i jobben sin. Det er jeg ikke i tvil om. Disse bør suspenderes fra jobbene sine - dette er grov svikt.

Desverre er ikke dette et unikt tilfelle. Lignende ting skjer oftere enn vi tror. Senest i forrige uke ble en gammel dame ikke tatt alvorlig når hun ringte 113 to ganger for å få hjelp. Ingen ble sent til stedet. Senere når bekymrede slektinger oppsøkte henne fordi de ikke fikk tak i henne på telefonen, fant de henne forkommen og dehydrert på sofaen. Hun hadde brutt lårhalsen! Jeg skulle likt å høre opptaket fra de to nødsamtalene hun foretok. Hvorfor trodde de som tok i mot nødsamtalen at hun ringte? Snakket de om været? Hva i all verden har blitt sagt når konklusjonen er at de ikke gidder å sende noen?

Hver gang jeg ser reklamen for Natteravnene på TV tenker jeg at dette kunne like gjerne dreid seg om Ali Farah saken;

"Vi har ikke med oss en ung mann med store indre blødinger"

Invitasjon!

Make a Smilebox greeting

Vær oppmerksom - kjør forsiktig!

Snublet faktisk bare tilfeldigvis over denne videosnutten, den gjorde veldig inntrykk. Og har jo selv fått føle på kroppen i det siste hvordan tilfeldighetene rår og at det er viktig å kjøre forsiktig. Se på denne videoen:

Sjiraffungen døde den 14. november

Uff.. naturen kan være rå noen ganger. Den lille sjiraffbabyen som ble født den 27. oktober rakk bare å leve i 19 dager.


RIP Lille-raffe

Hjelp - jeg har kjøpt meg tidsur

Er det noen der ute på interwebbene som kan hjelpe meg med tidsuret mitt? Kjøpte det her om dagen på en bilforretning.. det fulte ingen bruksanvisning med og jeg tenkte at det er sikkert fordi det er så enkelt å bruke at selv at barn kan gjøre det. Men jeg får det altså ikke til å funke.

På siden er det en knapp som man kan skyve fra side til side. På det ene ikonet står det en klokke. Når jeg skyver knappen dit fungerer apparatet jeg har stående i som vanlig. Og til den andre siden er det ikke på. Jeg antar at på det ene stillet kan du stille inn når du vil at apparatet skal slåes av og på det andre når det skal slåes på.

Tallskiven er nummerert med tallene 1-24 og jeg regner med at hvert tall er en time.. og at det fungerer som et sånt koke-timer . . sånn som teller ned timene. Så om jeg vil at noe skal slå seg på om 6 timer stiller jeg til pilen står på 6.

Det kan jo virke som jeg har alt under kontroll.. men det har jeg ikke. Jeg har prøvd flere metoder... men får timeren ikke til å funke. Noen som vet hvordan jeg skal gjøre det? Kanskje er den defekt..?

Enda en raring

Og her har dere enda en raring.. ikke fullt så pen som ham i forrige video, men det er litt mer stuereint det han driver med...

Dette er svogeren min, Harald som synger på en tilstelning med koret.

Rare dyr

Da er jeg på YouTuber'n igjen, men det eeerrr jo så mye rart der tihi.. se bare på denne:

Raffen igjen

Uff - tilstanden til den lille sjiraffungen er kritisk. Hvorfor kan hun ikke bare spise da, lisje?

Håper det går bra med henne <3

Utfordring

Sju ting du kanskje ikke visste om meg:

1. En gang på barneskolen måtte jeg sånn tisse når vi hadde gym. Jeg sprang inn på do og oppdaget forsent at jeg hadde glemt å ta opp lokket. Tisset rant på gulvet, men jeg snek meg inn i gymmen igjen uten å si noe. Litt senere kom han jeg var forelsket i og sladret til frøken, men heldigvis visste han ikke hvem det var.. frøken visste det nok. men hun sa ingenting <3

2. Da jeg gikk på ungdomskolen ble jeg kjærest med en som jeg var dritforelsket i. Han hadde bedt veninnen min gi meg beskjed om at han kom til å komme på dansen på ungdomshuset den torsdagen. Jeg var SÅ nervøs. Vårt hus var nærmeste nabo til ungdomshuset og jeg var så redd for at han kom til å være så modig og komme å ringe på. Jeg var alene hjemme og jeg gikk ned i kjelleren og slo av ringeklokka, så gikk jeg på rommet mitt og satte på høy musikk OG slo på hårføneren på full guffe menst jeg i skjul speidet ut vinduet for å se om han dukket opp. Om han så gjorde hadde jeg nemlig den perfekte unnskyldning for ikke å åpne.. jeg kunne jo umuuuulig høre ham når ringeklokka var av og jeg hadde både musikk- og føner støy på rommet.

3. Søsteren min fikk en gang et lys formet som en penis i gave fra en veninne. Dette lyset gjemte hun godt i en skuffe, men hver gang jeg satt barnevakt eller var på besøk og hadde et ubevoktet øyeblikk satte jeg lyset i det vinduet som vendte ut mot veien. Dette syntes jeg var veeeldig festlig.

4. Jeg var en gang på nachschpiel med Lars og Jon Rønningen.. de pittesmå bryterbrødrene. Jeg fikk en sang på hjernen på det nachspillet og drev og småsang den tidt og ofte. Ikke før dagen etterpå gikk det opp for meg hva slags sang det egentlig var. ... og at den kanskje ikke akkurat virket smigrende på Rønningen brødrene. Sangen var nemlig Inger Hagerups tekst "Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten, for mange gikk det ille som større være ville"

5. I studietiden søkte jeg en gang på en stillingsannonse jeg hadde funnet i avisa. Det var en jobb innen reiseliv - bussturer til Amsterdam. Jeg la min sjel inn i søknaden og sendte en rett så profesjonell CV.. Det var ikke før min veninne la to og to sammen for meg at jeg skjønte at dette kanskje ikke akkurat var drømmejobben. Firmaet het nemlig Cannabuss.... og når reisene kun gikk til Amsterdam.. jeg burde jo ha koblet selv.

6. Aune Sand har prøvd seg på meg!

7. Helt til jeg var ca 25 syntes jeg det var dritflaut å kjøpe dopapir. Jeg bodde stort sett i bokollektiv på den tiden og vi byttet på å kjøpe dopapir.. det var ikke sjelden jeg kom hjem med tørkerull i stedet og latet som jeg hadde tatt feil av det og dopapir.

Jeg utfordrer Marian, Inger-Lise og Elisabeth til å holde stafetten gående.

En Lykke-bil?

Som de fleste av dere sikkert nå har fått med dere har min skjønne, lille Opel Corsa vandret heden. Aldri mer skal jeg få sitte i de gode Corsa sportsetene, aldri mer skal jeg myse mot de sotete corsa bakvinduene når jeg prøver å rygge, aldri mer skal jeg søle kaffe i corsa hylla i døra. Det var en skjønn, liten bil som jeg var veldig fornøyd med. Nå finnes den ikke mer.



Som forståelig er, kan man ikke bo på landet og ikke ha bil. Og jeg har derfor kjøpt meg en ny en. Denne gangen falt valget på en Skoda Felicia - 1996 modell. Den har kun kjørt 68 000 km - noe som er særdeles uvanlig for så gamle biler. Bilens forrige eier var født i 1924 så det forklarer jo saken. Hun var jo allrede 72 år når hun kjøpte bilen.

Håper at navnet holder det den lover - Felicia er latin og er det feminine ordet for lykkelig. Jeg håper min Skoda Felicia er en lykke-bil og at jeg aldri.. aldri .. ALLLDRIII... får oppleve flere utforkjøringer!

Sånn omtrent ser min nye glad'bil ut - bare at min ikke er like shiny i lakken og har ikke så kule felger. :)
.

Alle pelsdyrsfarmer bør forbys!

Det er rart hvor ignorant et rimelig oppegående menneske kan være. Jeg har aldri vært på en pelsdyr farm, og det er år og dag siden jeg har kjørt forbi en. Jeg synes å huske det fantes en på Skodje når jeg var lita, men inne i mitt hode eksiterer de liksom ikke lenger.

Til tross for min forkjærlighet for dyr, har jeg ikke satt meg videre godt inn i pelsdyrsnæringen. Men nå ramlet jeg altså over filmen "Pelsbransjens løgner" og jeg er sjokkert.

Etter min mening bør det ikke være lov for noen form for pelsdyrs oppdrett. Dyrene sitter i alt for små bur hele livet sitt og skader potene sine på nettingen som de må gå på hele tiden. De stues for tett sammen slik at de ender opp med å skade hverandre. Bildene i filmen viser at syke og skadede dyr ikke alltid blir tatt hånd om. Hele konseptet gjør meg kvalm. Tanken på at så mange dyr lider bare for at vi skal få smykke oss med pels er absurd. Hele næringen burde legges ned - for godt. At dette er lov i Norge i 2008 er forkastelig.

Hos oss er det Mattilsynet som skal sørge for at dyrs rettigheter rundt omkring er ivaretatt. De har jo ikke ressurser til å gjøre dette ordentlig. Hvorfor har vi ikke en egen instans for dette?!

Det er organisasjonen "Nettverk for dyrs frihet" som har laget denne filmen. Dere kan lese mer om arbeidet deres på www.forbypels.no

Elin på bærtur?

Slik endte min ufrivillige skogstur torsdags morgen!

Takk, kjære beskyttende engel!

I dag tidlig på vei til jobb, fikk jeg sladd på bilen min. Jeg rattet og rattet, men det var umulig å få kontroll over bilen igjen. Bilen skrenet så over veien og ned en bratt skråning.. jeg snurret rundt i så fall en gang. Men midt i det hele hadde jeg klarhet nok til å tenke rasjonelt. Jeg fikk lagt hodet i fanget og beskyttet hodet med hendene. Det reddet meg fra å blir alvorligere skadet. Da bilen til slutt stoppet mot et tre, satt jeg der i mørket og klappet henrykt mens jeg sa "Det gikk bra!! Det gikk jo braaaa!". Jeg fikk kommet meg ut og noen staute karer som kom kjørende forbi tok seg av meg.

Jeg var i fin form - det eneste var at jeg hadde vondt i kragebenet og ene kjeven er litt hoven. Jeg blødde både her og der etter kutt fra glasskår. Men ellers var jeg i fin form.

Jeg var en tur på legen og fikk sjekket formen, og etterpå kom søster og hentet meg. Vi kjørte innom der bilen låg for å se etter brillene mine. Og da jeg fikk se bilen i dagslys, skjønte jeg for en flaks jeg hadde hatt. Det stakk en lang stubbe inn gjennom vinduet på førersiden, men fordi jeg hadde lagt hodet i fanget hadde den ikke truffet meg. Og bilen var totalvrak.

Takk, kjære beskyttende engel for at du passet på meg i dag!

Lille-raffen

Joda.. enda et innlegg om dyr. Men tror ikke det bare er meg som er håpløst dyrekjær når giraffungen i Kristiansand har vært i nyhetene daglig siden den ble født.

Jeg følger med og hun har visst vist litt fremgang nå. Jeg krysser fingrene for at det går bra for den "lille" babyen! Foreslår at dere gjør det samme <3

Jeg vil også ha raffe-suss!!!

Snøfall

Det er ingen klisjé at tiden går fort - for den gjør faktisk det. Jeg drev jo akkurat og blogget om Tuva som tok morgenbadet blant blomstrene i hagen min - og nå, ikke lenge etter, har omgivelsene forandret seg. Tirsdags morgen fikk jeg meg en liten overraskelse. Et hvitt, bløtt slør hadde lagt seg over bygda. Jeg skulle bli hentet den dagen fordi jeg skulle ut på forretningsreise - så jeg fikk noen minutter for meg selv der jeg stod ved veien og ventet. Det var så koselig å stå der i stillheten og nyte snøfnuggkyssene fra den første snøen.

Frøken Dyregod?

Jeg var på en dyrebutikk en dag - og som vanlig gikk jeg rundt og småpratet med alle dyrene. Da fikk jeg øye på en liten fisk som svømte litt tregt og det virket som de andre fiskene drev og smånappet i den. Her måtte det redningstiltak til, tenkte jeg. Fiske-Finn måtte hjelpes! Mulig finnen hans måtte gipses .. mulig han måtte ha muskelstimulerende massasjebad ... ikke visste jeg, men hjelp - det måtte han i så fall få!

Jeg ga umidelbart beskjed til den unge jenta som jobbet der og forklarte symptomene til fiske-Finn og kom med alternative diagnoser - og mens jenta gikk i mot meg følte jeg meg som fiskenes Moder Theresa.. en barmhjertig samaritan som stod på krava for fiskers kår.

Den snille jenta i butikken tar frem en håv og jeg tenker, Fiske-Finn, hjelpen er nær - så fortvil ikke. Den røde håven dyppes i vannet og Fiske-Finn lander trygt i det myke garnet - nå kan ikke de andre slemme fiskene bite ham mer. Håven heves og jeg ser for meg at hun slepper ham ned i en yndig liten glassbolle med allskens skjell og små akvariehus og rosa vannplanter i som Fiske-Finn kan nyte sine rehabiliterings dager i.

Men hva skjer? Håven senkes ikke i noen yndig fiskebolle, men derimot i nabo akvariumet.. jeg blir rådløs noen sekunder og tenker; aah et helt akvarie for seg selv.. helt til jeg leser merkelappen på akvariet: "Piraya"

Og så hører jeg et "blubb" og et "jafs".. og så finnes det ingen Fiske-Finn mer!

Jeg hører meg selv utbryte et lite hyl, men ungjenta i butikken forklarer rolig at "det er best slik, han lider ikke lenger nå". Jeg bruker noen minutter på å summe meg - før jeg tusler litt slukøret, men dog litt klokere ut av butikken...

Dagens Elvis

Enda et lite innslag til Rural Guiden

SETNINGER JEG ALDRI TRODDE JEG SKULLE FÅ HØRE
Her en dag bestemte jeg meg utrolig nok for å hugge opp noen treskiver som er for lange for ovnen min. Da jeg flytta inn stod det igjen litt redskaper og verktøy og jeg husket at jeg hadde sett ei øks her et sted, men kunne ikke finne den. Pappa hadde akkurat vært her så jeg tenkte han kunne vite hvor den var. Jeg ringte hjem og fikk mamma på tråden. Jeg la fram problemet og hørte henne rope til pappa ; "Harald, kar e øksa na Elin?" Da brast Elin ut i latter.. jeg lo så jeg knapt klarte å puste.. det var nemlig en setning jeg ALDRI trodde jeg skulle få høre. Kun på landet ... kun på landet.

VEDHENTING
Livet på landet har nå lært meg at det kan være en ide å hente ved FØR mørkets frembrudd. For når det er mørkt her i skogkanten, ja da er det jammen meg mørkt! Mang en kveld har jeg stått der i mørket og famlet meg frem til vedskivene og grøsset ved tanken på at jeg kanskje står og klår på edderkopper. Trøsten min da er at i Australia.. der kan man jo faktisk dø av insektene. Og i tropiske strøk der det liksom skal være så flott å bo finnes det jo insekter over alt. Og når jeg kjenner at jeg tar på noe mykt ja da bestemmer jeg meg faktisk for å ikke bry meg! Må jo bare det.. ellers blir det aldri noe fyring her på bruket :)

FYRING
Så over til neste fase av dette med ved. Si meg; når man fyrer i peisen - er det da meningen man skal fokusere på det resten av kvelden? Jeg mener.. for å ha jevn temperatur må man jo drive og hive på ved med jevne mellomrom hele kvelden! Jeg har begynt å bruke alarm for å minne meg på det... for er litt lei av at enten blir så varmt at jeg må åpne alle vinduer og dører eller at det slukner for meg slik at jeg må bruke nye 40 minutter på å fyre opp igjen ^^ Gode tips om fyring hadde kommet godt med.

Håkæi så

ingen kan kommer her og kommer her og si at JEG ikke duger til noe.. jeg er nemlig den nye solisten til bygdas blandakor :)

Å jo da.. jeg tuller ikke. Og hele 2 setninger er det jeg er solist på tihi.

Noen av mine bloggvenner er ute og kjemper for rettigheter og justicia i Mexico, andre skriver bok og noen jobber frivillig for Blåkors.. men jeg.. JEG er solist i bygdas blandakor og det er ikke til å kimse av ^^

Så nå sitter jeg her da.. med øretelefonene på og øver på sangen og tror jeg er så flink!
Men midt i sangens høydepunkt.. der cresendoen står i taket og jeg synger med en innevelse Liv Ullmann kunne misunt meg... åpner jeg mine dramatisk lukkede øyne et lite sekund ..........og får øye på mine tre kattenøster .. de sitter fluktklare og stirrer på meg med øyne store som tinntallerkner og ørene vridd i motsatt retning av der jeg sitter og gauler.

Det sies at det er av barn og fulle folk man får høre sannheten.. men jeg tror jammen det var litt sannhet å lese i kattenes ansikter også.





GLED EDER TIL JULEKONSERTEN SMÅPUSER!

VJ Hulder slår til igjen

Noen av mine alltime favoritter- tar ikke med Joss Stone her i og med at hun fikk en helt egen blogg tidligere :)

Nå skal koret øve inn ny julesang

og jeg synes den er nydelig. Gleder meg til jeg har den inne ^^



I tillegg skal vi også øve inn Fields of Gold. Her har dere Eva Cassidys versjon - det er den jeg liker best:



å ja da.. jeg vet jeg youtuber en del nå.. men du finner jo alt der!

Men min absolutte favoritt er

Joss Stone. For en sjelfull stemme!

Satt og lyttet til Janis Joplin da jeg snublet over denne

Jeg er ikke spesielt Pink fan.. men etter å ha sett dette er det mulig jeg må revurdere!



Liker denne av Pink veldig godt da:

Hits fra 70tallet

Hva var det med 70 tallet? Så utrolig mange av hitene fra den tiden er like fantastiske å høre på i dag. Her er et lite knippe.

Det finnes maaaaange sangere med bedre stemme en Rod Stewart, men ingen vil noen sinne synge denne like bra. Rod Stewart med Sailing:



Disse er jo også uforglemmelige:

La meg få presentere

... lisje Bendik.

Han pleier å kose seg på toppen av PC Kabinettet mitt..og dytter med jevne mellomrom ting ned på meg for å få litt oppmerksomhet.



Søtere enn markjordbær på strå :)

Lykkens grøde

Jeg må bare få lov til å skrive litt om en dokumentar film som har gjort utrolig intrykk på meg. Den gikk på NRK tidligere i år, og ble vist igjen i forrige uke. Og begge gangene jeg såg den ble jeg like bergtatt. For en fantastisk film! Den heter "Lykkens grøde" og portretterer familien Lykken som består av tre generasjoner som bor på en gård i fjellbygda Lykkja. Ord kan ikke forklare skikkelig hvor fantastisk den er. Det er en dokumentar, men fremstår mer som en roman.

Menneskene på denne gården er av en karakter som jeg ikke trodde fantes lenger - det er som om et vindpust fra gammel tid fremdeles henger over gården. De er saktmodige, har ikke dårlig tid. De snakker sakte og rolig og kan kunsten å utrykke mye med få ord - og du merker at alt de sier er vel gjennomtenkt.

Det er en lavmælt film som på en respektfull måte viser hver og ens histiorie, deres drømmer og hva de er opptatt av. Den gamle mora er rørende opptatt av mannen sin, som døde for lenge siden. Hun savner ham hele tiden, og hver kveld før hun legger seg kysser hun bildet av ham som hun har på nattbordet, og hun sover med bildet på bringen - nært hjertet.


Det står et stort, flott tre på tunet.. det ble plantet av henne og mannen og hun sier "Det var liksom vårt tre det da". Det er så mye symbolikk i dette treet. Det står for en kjærlighet som er så sterk at den brenner mange år etter hans død. Treet symboliserer også røtter og styrke - det bor tre generasjoner på gården, og det kan jo lett føre til konflikter, men disse menneskene hører til der både på godt og vondt.

For hver årstid får vi et et landskapsbilde med dette treet i. Det viser at selv om enkelte ting endres, er det også mye som er konstant rundt oss. Treet det står det, sommer som vinter, år etter år.

Treet ruver litt i terrenget og det gjør vel den gamle kvinnen også, hun vil gjerne fremdeles bestemme litt der på gården, men innser sørgmodig at det er liten bruk for henne lenger og at hun ikke helt har oversikten eller evnen.

Det ulmer mellom svigermor og svigerdatter. De har de mest fantastiske, finurlige måter å gi hverandre små stikk på. Ingenting sies direkte, men det er fasinerende å se alt som kan sies i en annen forkledning. Og ikke en eneste gang i løpet av filmen ser disse to hverandre i øynene, generasjonskløften kunne ikke vært tydeligere.


Svigerdatteren har bodd der på gården i over 30 år, men man aner at hun aldri helt har funnet seg til rette her. Hun elsker å være på setra om sommeren, og skulle helst vært der hele året. Hun har en tilbakestående sønn som bor på institusjon, for det var det de gjorde på den tiden han ble født, sier hun. De ble gjemt og glemt. Men hun forguder denne sønnen og sier selv at det er nok han som har fått mest kjærlighet av henne. Og det er utrolig å se hvordan svigerdatteren lyser opp da sønnen er hos de i jula.

Tiden har stått litt stillere på Lykkja enn mange andre steder. Så disse menneskene er mer opptatt av tradisjoner og deres normer og regler er litt gammelmodige. Men til slutt tar svigerdatra mot til seg og beslutter seg for å søke lykken et annet sted. Hun flytter til barndomsbygda si som ikke ligger langt unna.

Dette er det jo vanskelig å forstå for svigermoren - hun forgudet jo mannen sin og hun forguder jo sønnen sin også - og forstår ikke helt hvordan noen kan forlate mannen sin. Samtidig tror jeg svigermor er redd for at hun vil ha noen til å ta seg av henne dersom hun skulle bli syk nå når ikke svigerdatteren bor hos de lenger.

Men lite av dette sies direkte, alt blir utrykt på underfundige måter, men det er likevel lett å forstå. Det er fantastisk alt man kan få til å utrykke med så få ord.

Filmen består i sin helhet av stillbilder - noe som passer godt til roen som disse menneskene besitter. Ikke en eneste gang virker det som om disse menneskene blir intervjuet, det virker som om det meste som blir sagt er ikke er fremprovosert, men at det kommer fra hjertet og er ting menneskene er opptatt av. På denne måten får man se det ekte i de .. hvem de egentlig er. Det kan godt være at filmskaperene har stilt de spørsmål, men de er i så fall så komfortable med filmteamet at det hele virker svært naturlig.

Jeg anbefaler dere alle å se denne filmen. På denne siden kan du se et lite klipp av filmen: http://filmkontakt.com/fkn-158/&movieid=7059

Når jeg først driver og mimrer

Det er så mange som har "Tre nøtter for Askepott" som absolutt favoritt av det som går på TV i jula. Men min lyseklare favoritt har alltid vært tegnefilmen som het "Gutten og snømannen". Dere vet - filmen om gutten som ble venn med en snømann ... og så ble det så trist når han smeltet.


Jeg elsker denne filmen. Den har ikke tale, bare helt fantastisk, deilig drømmemusikk hele tiden. Bildene utrolige! Filmen er bygget opp av enkle blyanttegninger, og har noe utrolig lunt og nostalgisk over seg. Kan ikke se meg mett på denne filmen- den er en en juvel blant tegnefilmer. Den varer bare i 25 minutter.. men det er femogtjue deilige, velbrukte minutter <3

Han som synger i dur og moll

Hvor har det blitt av Colargol? NRK har visst desverre ikke rettighetene til å sende episodene om ham i reprise.

Men takket være Youtube kan vi nyte et lite gjensyn med ham:



Sangen om Colargol går slik:

Kjenner dere Colargol,
han som synger dur og moll,
Colargol han er ikke sann,
alt det rare som han kan.
Setter han i sving, ja han er en pussig fyr,
reiser rundt omkring, treffer alskens folk og dyr.
Er med på eventyr, ja.
Hvis du liker Colargol,
han som synger dur og moll,
ja da må du passe på for Colargol han kommer nå.

Jeg er bjørnen Colargol
som kan synge i dur og moll,
ja hver dag fra syv til tolv,
gir jeg meg sangen helt i vold,
Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt,
å så fint det går, tenk nå kan jeg synge støtt.
Kvirre vitt, kvirre vitt, kvirre vitt vitt,
Jeg er bjørnen Colargol som kan synge i dur og moll,
ja hver dag fra syv til tolv, gir jeg meg sangen helt i vold.

Jeg er bjørnen Colargol
og jeg synger dur og moll,
vel så godt som Per og Pål,
og på alle språk og mål,
Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt,
å så fint det går, tenk nå kan jeg synge støtt.
Kvirre vitt, kvirre vitt, kvirre vitt vitt,
Jeg skal nok bli verdenskjent, bare vent , ja bare vent,
Jeg er bjørnen Colargol, som kan synge i dur og moll.
Lenge leve Colargol, lenge leve Colargol.

Har funnet en ny ting jeg haaaaater

Jeg blir nesten grepet av panikk når jeg sitter dypt konstentrert i bilen min og hører på lydbok og CD'n plutselig er slutt og jeg må grafse til meg Coveret og febrilsk lete etter riktig CD med ett øye og prøve å la det andre øyet følge med hva som skjer på veien.

Det er helt forferdelig å bli revet ut av konsentrasjonen og verdenen i boka på denne måten. Nesten som å vekke opp noen som går i søvne hehe... og det skal man visst ikke gjøre :)

Dengang Elin skulle stelle hjemme

De fleste av oss kjenner sikkert eventyret om «Mannen som skulle stelle heime». Det gikk ikke så bra for ham.. og jeg følte meg vel til tider litt sånn som ham i helgen.

Det er litt skrant med økonomien for tiden så jeg har prøvd å lagt om mine dyre matvaner til et rimeligere alternativ, nemlig tørrmat. Men det viser seg at det ikke er bare enkelt å være økonomisk.

Jeg er dronningen på å kjøpe varmmat på Coop, men har nå prøvd å lage litt mer mat selv. Og da overdriver jeg selvsagt - det er jo fremdeles ferdige mikser etc jeg referer til. Man kan da ikke gå rett fra å kjøpe ferdiglaget til å lage selv fra bunnen av! Jeg har reoppdaget noe som jeg ikke har spist siden første året jeg studerte - nemlig suppeposer. Spesielt godt liker jeg tomatsuppe med makaroni i. Den er yummi. Men da jeg skulle lage meg det i helgen, hadde jeg sånn god tro på meg selv at jeg valgte å multi-taske. Skulle koke suppe, hente ved og fyre opp samtidig. Resultatet ble at all makaronien svidde seg fast i gryta. Suppa ble helt uspiselig og gryta måtte bare kastes.

Men middag måtte jeg jo ha, så jeg kom på at jeg hadde en pose med fiskesuppe. Men det gikk ikke bra det heller fordi den skulle det for ##%# være melk i.. og det hadde jeg ikke. Det ble brødskiver i stedet :(

Senere den dagen tenkte jeg at jeg skulle lage meg brownies, jeg hadde nemlig en ferdig mix pose stående. Jeg hadde allerede brukt halvparten av miksen fordi sist jeg såg lyset og skulle lage brownies hadde jeg ikke hatt nok margarin til hele blandingen så jeg delte oppskrifta i to. Men nå hadde jeg desverre kastet posen som miksen var kjøpt i.. og det var jo på den oppskrifta stod. Men ok - jeg hadde igjen klokketro på meg selv så jeg trodde at dette skulle jeg klare uten instruksjoner. Jeg husket at det var 500g smeltet margarin, et halvt egg... men jeg husket ikke hvor mye vann som skulle være i. Så det tok jeg bare på gefühlen. Resultatet ble en suppede deig og jeg tok til vettet og tenkte at DETTE gikk ikke an å ha i ovnen. Det viste seg senere at det faktisk ikke skulle være vann i det hele tatt i denne blandingen...

Men godtesyk som jeg var, ville jeg ikke gi meg så lett. Jeg kom på at jeg hadde ferdigmikset vaffelrøre i fryseren (ikke min fortjeneste - det var etter bursdagen min da Kine laget vafler).
Det var bare å tine røra og steike på vaffeljernet. Selv JEG skulle jo kunne klare det. Men jeg har aaaalt for liten tålmodighet .. så under stekingen av både første og andre vaffel åpnet jeg jernet for tidlig slik at det delte seg. Men det smakte godt likevel da... spiste de rett etter jeg hadde skrapet de av jernet. Og etter to opprevne, flortynne vafler var jeg mett på vafler, jeg! Fremdeles hadde jeg en liter nyopptint vaffelrøre.. men var mett og småkvalm på vafler.. så resten av røra gikk i søpla. Så fikk jeg en "god" ide. Jeg hadde jo røra til brownisen stående enda.. hva om jeg prøvde å steke den på vaffeljernet? Det ante meg faktisk at det ikke ville bli noe bra.. fordi da hadde jo jeg sett noen gjøre det før.. og da hadde jeg hørt om brownies-vafler - og det høres jo for godt ut til å være sant. Men.. røra var jo klar og vaffeljernet var varmt så nyskjerrigheten fikk meg til å prøve. I det jeg helte røra på jernet kniste jeg litt for meg selv og tenkte at om ett minutt vet jeg vel hvorfor dette ikke er vanlig å gjøre. Og ganske riktig, røren ble ikke stiv eller stekt.. den lå bare og fislet og småkokte på jernet. Så da gikk den røra også i søpla og jeg sto i en halv time etterpå for å gjøre rent vaffeljernet.

Så resultatet fra helgen er at en dag fikk jeg meg altså ikke middag, samt at jeg kastet bort en suppepose, en liter vaffelrøre, en halv pose meg browniesmiks - pluss at en kjele også gikk i søpla.

Og hva har jeg lært av dette? Tja.. at det totalt sett er billigere å kjøpe varmmat i ferskvare disken på Coop?

Det er så DEILIG å synge i kor

spesielt når vi får synge slike sanger som disse:

Helt fantastisk :)

Enda et bidrag til min Rural-guide

September er visst fluetid
I dag ble jeg kritisert for å ha luftet ut litt for mye og snakket til som om det var en selvfølge at jeg burde vite at akkurat på denne tiden av året er det masse fluer. Ja, jeg er skyldig... det er jeg som er lufteren.. med det resultat at det flyr en del SVÆRT irriterede fluer rundt her og de har visst ikke noe lyst ut igjen selv om jeg prøver å lure de ut vinduet. De snur så snart de kjenner den kjøligere lufta.

Men altså - seriøst - jeg NEKTER å la meg påvirke av at alle andre på jobben visste at det var mye fluer for tiden. Jeg opererer på en "need-to-know-basis". Jeg lærer meg det jeg trenger å vite, har jeg ikke bruk for informasjonen trenger jeg heller ikke å lære det. Og ærlig talt, at det er masse fluer nå - det ante jeg ikke. Men nå vet jeg det... og klarer vel sikkert heller aldri å glemme det.. og er dermed et steg nærmere til å bli fullintegrert i bygdetilværelsen. Neste gang du ser meg går jeg vel rundt i kjeledress fra FK og tygger på et strå. Pokker ta altså...

Smale landeveger
Noen av vegene her på landet er ganske smale og de siste 15 årene - når jeg har vært hjemom på besøk og kjørt langs en av disse veiene har jeg følt meg litt dum fordi jeg har vært så innmari forsiktig når det har kommet bil i møte. Jeg slaaaakker ned og svinger nesten ut i grøfta.. men som regel holder den andre bilen fortsatt 80 og lar seg ikke skremme av møtende biler. Jeg har tenkt at det må lyse på lang lei at jeg er "turist" siden jeg kløner og slakker slik ned..de har vel tenkt at "Harr harr.. der he me ei bytaus ja". Så derfor, som en del av min integrasjonsprosess, tenkte jeg at jeg skulle være like kul som alle andre "locals" som ikke slakker ned til sneglefart når det kommer bil i møte. Anledningen bød seg fort, det kom en kar i en stasjonsvogn mot meg. Jeg kjørte på og følte meg skikkelig modig og nesten litt rampete - og hva skjer? "SPLÆTT", sier det.. og der henger sidespeilet mitt og dingler! Jeg og den andre sjåføren fikk heldigvis satt det på plass og ingen skade var skjedd. Men leksa er lært; veger som SER smale ut ER faktisk også smale!

Det bor ikke ulver her - det bare høres sånn ut
I dag tidlig ble tannpussen foretatt i hagen. Det har seg nemlig slik at da jeg sto på badet og tok på tannkremen i dag tidlig hørte jeg noen rare lyder. Jeg gikk ut i hagen for å høre etter. Det bor tydeligvis noen som driver med hundekjøring eller lignende i nærheten. For jeg hørte masse hunde uling fra skogen et sted. Men det var en sånn herlig lyd som man bare hører på film... de må ha ganske mange hunder for det var tydeligvis en stor flokk.. og det var vel morgenmating eller noe som foregikk for det var go' lyder. men det skapte skikkelig trolsk stemning... jeg ble i så fall trollbundet.. og det hele utviklet seg til å bli komisk da sauene på et beite like ved tok til å mekre som besatt.. det var vel morgenmating der også, tenker jeg. Så da stod jeg da der.. i hagen min.. og pusset tennene .. klokka syv om morgenen og gliste fra øre til øre mens jeg hørte på blandakor i form av ulvehyl og mekring. FANTASTISK! Seriøst - det var en fin opplevelse. Kanskje var det den lokale versjonen av "Mom is home" jeg hørte?

Facebook er ikke så ille, likevel

I forrige uke laget jeg en sutrepost og klaget over Facebook, men nå merker jeg at jeg er litt glad i Facebook igjen.

Her en dag hadde plutselig niesen min tagget meg i et bilde på sida til ei jente jeg ikke ante at hun kjente. Og jammen var det ikke et barndomsbilde av meg. Det finnes desverre ikke så mange barndomsbilder av meg, så at nye dukker opp synes jeg er gull.


Bildet er tatt i gangen i huset vårt i Vegsundet - der jeg vokste opp. Se den flotte tapeten da. Hun helt til høyre er storesøsteren min, og hun i midten var en skolevenninne av henne. Det er tydelig at jeg er linselus der og puta på hodet skal forestille en slik hatt som de store jentene har.

"Ulvenatten" av Tom Egeland

Har forresten lest ferdig boka "Ulvenatten" av Tom Egeland.

Det er et slags Actiondrama - og ikke helt min greie hva bøker gjelder. Jeg liker helst bøker som jeg kan bære med meg senere. Krimbøker er noe som er helt ok der og da, men som jeg glemmer så snart jeg er ferdig å lese.

Når det er sagt så var Ulvenatten ganske bra underholdning. Filmen som er basert på boka kommer visst snart og jeg tror handlingen egner seg enda bedre for film :)

Skadefryd

Joda, har nevnt det før.. jeg kan være litt skadefro.. det er faktisk litt morsomt noen ganger å se andre dumme seg ut.

Derfor ler jeg neeeeesten like mye av FAIL bilder som av LoL Cats bilder. Det aller beste er en combo av de to.

Her har dere noen eksempler:


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures

Guide til Livets Skole

Jeg snublet over denne artikkelen da jeg lette etter noe helt annet. Fant den på http://www.yeye.no/ og syntes den var så bra at den er verd å gjengis.

Livet er mer enn matte, kjemi og engelsk.
Les vår guide til livets skole.

Store deler av livet tilbringer man på skolebenken hvor man lærer både matte, engelsk, kjemi og historie. Men personlig utvikling står ikke på læreplanene, derfor gir vi deg 15 lærerrike tips for personlig vekst vi mener man burde lære på skolen.

1. 80/20-teorien
Dette er den beste måten for å utnytte tiden bedre. Teorien går ut på at 80 prosent av det du får noe ut av kommer fra 20 prosent av aktivitetene du utfører. Så veldig mye av det du gjør er rett og slett bortkastet tid. Det beste er kanskje å droppe eller minske tiden du bruker på enkelte ting, slik at du kan bruke mer tid på det som faktisk har en verdi for deg.

2. Parkinsons lov
Du kan gjøre ting raskere enn hva du tror. Denne loven går ut på at en oppgave eller et problem vil utvide seg over tid, altså virke mer komplisert ut ifra hvor lang tid du bruker på å løse dem. Hvis du sier til deg selv at du skal komme opp med en løsning på et problem i løpet av en uke, vil det virke som problemet vokser seg større og større og du vil bruker mer og mer tid på å finne en løsning.

Her gjelder det å fokusere på tiden for å finne en løsning. Gi deg selv en time istedenfor en hel dag, eller en dag istedenfor en hel uke. Dette vil tvinge hjernen til å fokusere på løsning og handling, framfor å bekymre seg over selve problemet.

Resultatet vil muligens ikke bli det samme som hvis du hadde brukt en uke, men husk første punktet her, 80 prosent av verdiene du sitter på kommer fra 20 prosent av handlingene du utfører.

3. Porsjonering
Kjedelige rutineoppgaver kan ofte føre til utsettelse. En måte å få disse gjort raskest mulig er å porsjonere dem. Det vil si at du gjør alle på rad. Du får de fortere ferdig fordi du bruker mindre «oppstartstid» enn hvis du sprer dem utover. Når du porsjonerer oppgavene blir du mer engasjert og fokusert på jobben.

En porsjon av ting du skal gjøre på en time kan for eksempel se slik ut: Rydde pulten / svare på e-post / vaske opp / ta tre telefoner / skrive en handleliste.

4. Gi først. Og så motta. Ikke andre vei.
De fleste tenker at andre skal gi deg noe eller gjøre noe for deg før du gir noe tilbake. Problemet er bare at nesten alle tenker slik, og det er derfor sjeldent noen som tar initiativet.

Hvis du vil øke verdien av det du mottar, enten det er penger, kjærlighet, muligheter eller andre ting, må du øke verdier av det du gir. For over tid vil du omtrent motta det samme som du gir. Det er kanskje hyggelig å motta noe for ingenting. Men det er sjeldent det skjer.

5. Vær proaktiv, ikke reaktiv
Denne henger litt sammen med punktet over. Hvis alle er reaktive vil veldig lite bli gjort. Du kan sitte og vente og håpe på at noen andre skal gjøre noe, men da kan det ta veldig lang tid før noe skjer.

En mer nyttig og fordelaktig metode er å være proaktiv, rett og slett å være den som tar initiativet og får ballen til å rulle. Dette sparer deg ikke bare for mye venting, men gjør at du føler at du har makten over ditt eget liv. Det viser at du ikke blir styrt av ytre faktorer.

6. Å feile er bra
Når du er liten prøver du ut ting og feiler helt til du har lært dem. Men når du blir eldre lærer du, for eksempel på skolen, at du ikke skal gjøre feil. Derfor prøver du ut færre og færre ting etter hvert som du vokser opp.
Dette kan gjøre at du slutter å være proaktiv og heller faller inn i fellen av å være reaktiv. Hva så hvis du gjør en feil eller to? Kanskje andre vil le av deg? Ja, kanskje de vil, men vær oppmerksom på at det sjelden er verdens ende, og at folk stort sett ikke bryr seg. De har sine egne utfordringer i livet å bekymre seg over.

Suksesser kommer ofte av å ikke gi opp på tross av feiltrinn og av det å være utholden.

Når du lærer deg å sykle kan det være at du faller av. Skrap opp kneet og gråt litt, børst av deg selv, reis deg og sett deg på sykkelsetet igjen. Prøv å sette deg inn i ditt fem år gamle jeg og gjør ting på den måten - istedenfor å gi opp etter å ha prøvd og feilet som voksne ofte gjør. Mest sannsynlig vil du ha langt flere interessante og spennende opplevelser, lære verdifulle ting og ha mye større suksess.

7. Ikke plag deg selv
Hvorfor gir folk opp etter noen få feil eller tap? Vel, en god grunn kan være at de plager seg selv for mye. Det er en ganske håpløs vane. Det skaper bare mer smerte inne i deg og bruker opp tid. Alle gjør feil, og det beste er å bruke erfaringene til noe positivt.

8. Nye mennesker = din beste venn
Å møte nye mennesker er gøy, men hos noen skaper det nervøsitet. Alle ønsker stort sett å gjøre et godt førsteinntrykk og unngå pinlige øyeblikk.
Den beste måten å lykkes her er å late som du møter en av dine beste venner. Da starter du samtalen innenfor den rammen i hodet ditt istedenfor å være nervøs.

9. Din innstilling kan forandre din hverdag
Vi har alle sammen hørt at vi må møte ting med en positiv innstilling. Det er et godt råd, men vi blåser det ofte vekk og fortsetter å møte nye ting med våre «vanlige» innstillinger og fordommer.

Men å forandre din innstilling til ting kan faktisk forandre din hverdag. Hvis du forandrer din negative innstilling til et positivt syn kan du få øynene opp for ting som var usynlige for deg tidligere.

Forandrer du innstillingen din forandrer du også ditt fokus, og alt kan bli sett i et annet lys. 10. Takknemlighet er en enkel måte å bli lykkelig påMan blir selvfølgelig lært at man skal være takknemlig, nettopp fordi det er det rette. Men du har kanskje ikke lært at det å være takknemlig bare i et øyeblikk eller to kan snu ditt humør fra dårlig til godt. Det er også et bra redskap for å ha en positiv innstilling og å fokusere på de rette tingene. Man kan også gjøre andre mennesker glade ved å være takknemlige, noe som igjen påvirker ditt humør siden humør smitter over.

11. Ikke sammenlign deg selv med andre
Egoet ønsker å sammenligne. Det ønsker å finne grunner for at du skal føle deg bra med deg selv. Men ved å gjøre det blir det vanskelig å la være å sammenligne deg selv med andre som har mer enn deg. Noe som gjør at du igjen ikke har det så bra med deg selv. Hvis du gjør dette lar du omgivelsene rundt deg kontrollere din selvfølelse. Det blir alltid en berg-og-dal-bane av følelser.

Det er bedre å sammenligne deg selv med nettopp deg selv. Se på hvor langt du har kommet, hva du har oppnådd og hvordan du har vokst på dine erfaringer. I lengden vil dette gi deg mer indre ro, personlig styrke og positiv selvfølelse.

12. 80 - 90 prosent av det du er redd for skal skje vil aldri bli en realitet
Mesteparten av det du ikke vil skal skje skjer ikke. Det er kun monstre i hodet ditt. Og hvis det du frykter skulle skje vil det ofte ikke være så dårlig eller smertefullt som det du hadde forestilt deg. Å bekymre seg er ofte bare bortkastet tid.

Dette er kanskje lettere sagt enn gjort. Men hvis du minner deg selv på hvor lite av det du har bekymret deg for som egentlig har skjedd kan flere og flere av bekymringene dine på sikt forsvinne.

13. Ikke ta ting så alvorlig
Som sagt i punktet over er det få av de tingene som du bekymrer deg over som faktisk blir en realitet. Og det som du ser på som et stort problem i dag har du kanskje glemt om tre år.

Å ta deg selv, tankene og følelsene dine for alvorlig leder ofte til unødvendige bekymringer. Så prøv å slappe av litt mer, det kan gjøre underverker for humøret ditt og også ditt liv.

14. Skriv ned alt
Har du hukommelse som en gullfisk er kanskje dette punktet ekstra nyttig for deg. Veldig mange av våre fantastiske ideer kan bli borte for alltid hvis man ikke har som vane å få ting ned på papiret. Dette er også en bra metode for å holde fokus på det du ønsker.

15. Det finnes muligheter i omtrent aller opplevelser
Du kan vokse på og lære noe av nesten alt du opplever. Negative opplevelser og feiltrinn kan også noen ganger være bedre enn suksesser fordi du lærer noe helt nytt som du kanskje aldri ville lært fra en suksess.
Hver gang du har en dårlig opplevelse spør deg selv: Hva er mulighetene i dette? Hva er bra med situasjonen? En negativ opplevelse kan hjelpe deg på vei til mange positive opplevelser.

Et bilde som gjør meg glad

Her er meg og storesøster Anne Jorunn på det glade 70-tallet. Synes bildet er helt herlig. Det var ikke så verst å vokse opp med 4 eldre søstre og en storebror.

Tuva elsker å pynte seg

Tuva Sofie er veeeeeldig jente jente på mange ting, siden før hun kunne gå har hun hatt mobil og lipgloss fetish og den vedvarer enda. Armbånd er også helt fantastisk å pynte seg med..det er nesten som hun ser litt andektig ut her på bildet.

9/11 - syv år i dag.

I dag er det nøyaktig syv år siden terror angrepene den 11. September 2001. Jeg kommer aldri til å glemme denne dagen. Nesten 3000 menn, kvinner og barn døde som direkte følge av angrepet - og mange fler har dødd i aksjonene som fulgte. Angrepene denne dagen var den direkte årsaken til at Afghanistan ble angrepet i oktober 2001 og også den utløsende faktor for Irak krigen.

Siden den dagen har USA brukt dette angrepet som våpen og skjold for å få mer politisk makt. Jeg husker at jeg reagerte kraftig på at Bush midt i all elendigheten sto frem på TV og lovet hevn. Hva er det slags eksempel å følge? Hevn? Når ble det en offisiell del av internasjonal politikk? Utrykket "vold avler vold" har en urokkelig sannhet i seg. Ingen kan overbevise meg om noe annet og er jeg derfor mot dødstraff og all form for krig.


Det sies at historie er viktig fordi vi kan lære den og på den måten unngå å gjenta feilene som har blitt begått. Men det synes at det eneste man lærer fra historien er at de fleste ikke er smarte nok til å ta lærdom av historiens feilgrep og at historien derfor desverre har en tendens til å gjenta seg selv. Selv om all verdens elendighet er godt dokumentert, er vi er fortsatt bare mennesker og har de samme, medfødte reaksjonsmønstrene som før.

For å være helt ærlig vet jeg derfor ikke helt hvorfor vi skal minnes denne dagen siden vi likevel ikke lærer av historien, men det føles likevel riktig å minnes den. Jeg tror den viktigste lærdommen vi vanlige mennesker kan få ut av denne kjedereaksjonen av voldelige aksjoner er å gjøre vårt for at politikere/organisasjoner som tyr til vold og krig aldri får fotfeste.

Bare mine 2 cents som de sier "over there".