Om øynene som ser

Som de fleste andre har jeg fulgt med i Ali Farah saken - og det som har forbauset meg hele tiden er hvordan ambulansesjåførene og tilskuerne oppfattet situasjonen helt forskjellig.

De som prøvde å hjelpe Ali var ikke i tvil om at han var alvorlig skadet. Ambulansjesjåførene på sin side oppfatter ham som en ruset problemaker som tisser på de med vilje.

Ja selvfølgelig.. det er jo HELT naturlig at en som akkurat har blitt slått i bakken, og som er såpass skadet at de rundt ham faktisk ringer etter ambulanse, synes det er helt på sin plass å være så ufin mot ambulansesjåførene at han tisser på de.

Jeg forstår ikke hvorfor ingen av de to ambulansesjåførene oppfattet alvoret. At en av de sviktet, greit- men begge? Hvorfor oppfattet de situasjonen så veldig annerledes enn de som prøvde å hjelpe Ali? Ambulansesjåførene har jo gjennomgått utdanning og skulle klare å skjelne mellom en hardt skadet mann og en som er ruset og prøver å yppe til bråk? Og hvorfor tok de ikke til vettet når de som var til stedet reagerte så sterkt på det de gjorde? Hvorfor hørte de ikke på noen av de? Det var jo sykepleiere til stede der som snakket med de og ga sin oppfatning om situasjonen. Det var folk der som hadde sett det hele og sett hvor alvorlig det var. Hvorfor tok de ikke til etteretning hva disse sa? Kona og vennene hans var der og kunne bekrefte at han IKKE var ruset. Og om han så var ruset - har han da ikke rett på hjelp når han blir slått i bakken?

Her er det snakk om to personer som har blitt alt for arrogante i jobben sin. Det er jeg ikke i tvil om. Disse bør suspenderes fra jobbene sine - dette er grov svikt.

Desverre er ikke dette et unikt tilfelle. Lignende ting skjer oftere enn vi tror. Senest i forrige uke ble en gammel dame ikke tatt alvorlig når hun ringte 113 to ganger for å få hjelp. Ingen ble sent til stedet. Senere når bekymrede slektinger oppsøkte henne fordi de ikke fikk tak i henne på telefonen, fant de henne forkommen og dehydrert på sofaen. Hun hadde brutt lårhalsen! Jeg skulle likt å høre opptaket fra de to nødsamtalene hun foretok. Hvorfor trodde de som tok i mot nødsamtalen at hun ringte? Snakket de om været? Hva i all verden har blitt sagt når konklusjonen er at de ikke gidder å sende noen?

Hver gang jeg ser reklamen for Natteravnene på TV tenker jeg at dette kunne like gjerne dreid seg om Ali Farah saken;

"Vi har ikke med oss en ung mann med store indre blødinger"