Om øynene som ser

Som de fleste andre har jeg fulgt med i Ali Farah saken - og det som har forbauset meg hele tiden er hvordan ambulansesjåførene og tilskuerne oppfattet situasjonen helt forskjellig.

De som prøvde å hjelpe Ali var ikke i tvil om at han var alvorlig skadet. Ambulansjesjåførene på sin side oppfatter ham som en ruset problemaker som tisser på de med vilje.

Ja selvfølgelig.. det er jo HELT naturlig at en som akkurat har blitt slått i bakken, og som er såpass skadet at de rundt ham faktisk ringer etter ambulanse, synes det er helt på sin plass å være så ufin mot ambulansesjåførene at han tisser på de.

Jeg forstår ikke hvorfor ingen av de to ambulansesjåførene oppfattet alvoret. At en av de sviktet, greit- men begge? Hvorfor oppfattet de situasjonen så veldig annerledes enn de som prøvde å hjelpe Ali? Ambulansesjåførene har jo gjennomgått utdanning og skulle klare å skjelne mellom en hardt skadet mann og en som er ruset og prøver å yppe til bråk? Og hvorfor tok de ikke til vettet når de som var til stedet reagerte så sterkt på det de gjorde? Hvorfor hørte de ikke på noen av de? Det var jo sykepleiere til stede der som snakket med de og ga sin oppfatning om situasjonen. Det var folk der som hadde sett det hele og sett hvor alvorlig det var. Hvorfor tok de ikke til etteretning hva disse sa? Kona og vennene hans var der og kunne bekrefte at han IKKE var ruset. Og om han så var ruset - har han da ikke rett på hjelp når han blir slått i bakken?

Her er det snakk om to personer som har blitt alt for arrogante i jobben sin. Det er jeg ikke i tvil om. Disse bør suspenderes fra jobbene sine - dette er grov svikt.

Desverre er ikke dette et unikt tilfelle. Lignende ting skjer oftere enn vi tror. Senest i forrige uke ble en gammel dame ikke tatt alvorlig når hun ringte 113 to ganger for å få hjelp. Ingen ble sent til stedet. Senere når bekymrede slektinger oppsøkte henne fordi de ikke fikk tak i henne på telefonen, fant de henne forkommen og dehydrert på sofaen. Hun hadde brutt lårhalsen! Jeg skulle likt å høre opptaket fra de to nødsamtalene hun foretok. Hvorfor trodde de som tok i mot nødsamtalen at hun ringte? Snakket de om været? Hva i all verden har blitt sagt når konklusjonen er at de ikke gidder å sende noen?

Hver gang jeg ser reklamen for Natteravnene på TV tenker jeg at dette kunne like gjerne dreid seg om Ali Farah saken;

"Vi har ikke med oss en ung mann med store indre blødinger"

Invitasjon!

Make a Smilebox greeting

Vær oppmerksom - kjør forsiktig!

Snublet faktisk bare tilfeldigvis over denne videosnutten, den gjorde veldig inntrykk. Og har jo selv fått føle på kroppen i det siste hvordan tilfeldighetene rår og at det er viktig å kjøre forsiktig. Se på denne videoen:

Sjiraffungen døde den 14. november

Uff.. naturen kan være rå noen ganger. Den lille sjiraffbabyen som ble født den 27. oktober rakk bare å leve i 19 dager.


RIP Lille-raffe

Hjelp - jeg har kjøpt meg tidsur

Er det noen der ute på interwebbene som kan hjelpe meg med tidsuret mitt? Kjøpte det her om dagen på en bilforretning.. det fulte ingen bruksanvisning med og jeg tenkte at det er sikkert fordi det er så enkelt å bruke at selv at barn kan gjøre det. Men jeg får det altså ikke til å funke.

På siden er det en knapp som man kan skyve fra side til side. På det ene ikonet står det en klokke. Når jeg skyver knappen dit fungerer apparatet jeg har stående i som vanlig. Og til den andre siden er det ikke på. Jeg antar at på det ene stillet kan du stille inn når du vil at apparatet skal slåes av og på det andre når det skal slåes på.

Tallskiven er nummerert med tallene 1-24 og jeg regner med at hvert tall er en time.. og at det fungerer som et sånt koke-timer . . sånn som teller ned timene. Så om jeg vil at noe skal slå seg på om 6 timer stiller jeg til pilen står på 6.

Det kan jo virke som jeg har alt under kontroll.. men det har jeg ikke. Jeg har prøvd flere metoder... men får timeren ikke til å funke. Noen som vet hvordan jeg skal gjøre det? Kanskje er den defekt..?

Enda en raring

Og her har dere enda en raring.. ikke fullt så pen som ham i forrige video, men det er litt mer stuereint det han driver med...

Dette er svogeren min, Harald som synger på en tilstelning med koret.

Rare dyr

Da er jeg på YouTuber'n igjen, men det eeerrr jo så mye rart der tihi.. se bare på denne:

Raffen igjen

Uff - tilstanden til den lille sjiraffungen er kritisk. Hvorfor kan hun ikke bare spise da, lisje?

Håper det går bra med henne <3

Utfordring

Sju ting du kanskje ikke visste om meg:

1. En gang på barneskolen måtte jeg sånn tisse når vi hadde gym. Jeg sprang inn på do og oppdaget forsent at jeg hadde glemt å ta opp lokket. Tisset rant på gulvet, men jeg snek meg inn i gymmen igjen uten å si noe. Litt senere kom han jeg var forelsket i og sladret til frøken, men heldigvis visste han ikke hvem det var.. frøken visste det nok. men hun sa ingenting <3

2. Da jeg gikk på ungdomskolen ble jeg kjærest med en som jeg var dritforelsket i. Han hadde bedt veninnen min gi meg beskjed om at han kom til å komme på dansen på ungdomshuset den torsdagen. Jeg var SÅ nervøs. Vårt hus var nærmeste nabo til ungdomshuset og jeg var så redd for at han kom til å være så modig og komme å ringe på. Jeg var alene hjemme og jeg gikk ned i kjelleren og slo av ringeklokka, så gikk jeg på rommet mitt og satte på høy musikk OG slo på hårføneren på full guffe menst jeg i skjul speidet ut vinduet for å se om han dukket opp. Om han så gjorde hadde jeg nemlig den perfekte unnskyldning for ikke å åpne.. jeg kunne jo umuuuulig høre ham når ringeklokka var av og jeg hadde både musikk- og føner støy på rommet.

3. Søsteren min fikk en gang et lys formet som en penis i gave fra en veninne. Dette lyset gjemte hun godt i en skuffe, men hver gang jeg satt barnevakt eller var på besøk og hadde et ubevoktet øyeblikk satte jeg lyset i det vinduet som vendte ut mot veien. Dette syntes jeg var veeeldig festlig.

4. Jeg var en gang på nachschpiel med Lars og Jon Rønningen.. de pittesmå bryterbrødrene. Jeg fikk en sang på hjernen på det nachspillet og drev og småsang den tidt og ofte. Ikke før dagen etterpå gikk det opp for meg hva slags sang det egentlig var. ... og at den kanskje ikke akkurat virket smigrende på Rønningen brødrene. Sangen var nemlig Inger Hagerups tekst "Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten, for mange gikk det ille som større være ville"

5. I studietiden søkte jeg en gang på en stillingsannonse jeg hadde funnet i avisa. Det var en jobb innen reiseliv - bussturer til Amsterdam. Jeg la min sjel inn i søknaden og sendte en rett så profesjonell CV.. Det var ikke før min veninne la to og to sammen for meg at jeg skjønte at dette kanskje ikke akkurat var drømmejobben. Firmaet het nemlig Cannabuss.... og når reisene kun gikk til Amsterdam.. jeg burde jo ha koblet selv.

6. Aune Sand har prøvd seg på meg!

7. Helt til jeg var ca 25 syntes jeg det var dritflaut å kjøpe dopapir. Jeg bodde stort sett i bokollektiv på den tiden og vi byttet på å kjøpe dopapir.. det var ikke sjelden jeg kom hjem med tørkerull i stedet og latet som jeg hadde tatt feil av det og dopapir.

Jeg utfordrer Marian, Inger-Lise og Elisabeth til å holde stafetten gående.

En Lykke-bil?

Som de fleste av dere sikkert nå har fått med dere har min skjønne, lille Opel Corsa vandret heden. Aldri mer skal jeg få sitte i de gode Corsa sportsetene, aldri mer skal jeg myse mot de sotete corsa bakvinduene når jeg prøver å rygge, aldri mer skal jeg søle kaffe i corsa hylla i døra. Det var en skjønn, liten bil som jeg var veldig fornøyd med. Nå finnes den ikke mer.



Som forståelig er, kan man ikke bo på landet og ikke ha bil. Og jeg har derfor kjøpt meg en ny en. Denne gangen falt valget på en Skoda Felicia - 1996 modell. Den har kun kjørt 68 000 km - noe som er særdeles uvanlig for så gamle biler. Bilens forrige eier var født i 1924 så det forklarer jo saken. Hun var jo allrede 72 år når hun kjøpte bilen.

Håper at navnet holder det den lover - Felicia er latin og er det feminine ordet for lykkelig. Jeg håper min Skoda Felicia er en lykke-bil og at jeg aldri.. aldri .. ALLLDRIII... får oppleve flere utforkjøringer!

Sånn omtrent ser min nye glad'bil ut - bare at min ikke er like shiny i lakken og har ikke så kule felger. :)
.

Alle pelsdyrsfarmer bør forbys!

Det er rart hvor ignorant et rimelig oppegående menneske kan være. Jeg har aldri vært på en pelsdyr farm, og det er år og dag siden jeg har kjørt forbi en. Jeg synes å huske det fantes en på Skodje når jeg var lita, men inne i mitt hode eksiterer de liksom ikke lenger.

Til tross for min forkjærlighet for dyr, har jeg ikke satt meg videre godt inn i pelsdyrsnæringen. Men nå ramlet jeg altså over filmen "Pelsbransjens løgner" og jeg er sjokkert.

Etter min mening bør det ikke være lov for noen form for pelsdyrs oppdrett. Dyrene sitter i alt for små bur hele livet sitt og skader potene sine på nettingen som de må gå på hele tiden. De stues for tett sammen slik at de ender opp med å skade hverandre. Bildene i filmen viser at syke og skadede dyr ikke alltid blir tatt hånd om. Hele konseptet gjør meg kvalm. Tanken på at så mange dyr lider bare for at vi skal få smykke oss med pels er absurd. Hele næringen burde legges ned - for godt. At dette er lov i Norge i 2008 er forkastelig.

Hos oss er det Mattilsynet som skal sørge for at dyrs rettigheter rundt omkring er ivaretatt. De har jo ikke ressurser til å gjøre dette ordentlig. Hvorfor har vi ikke en egen instans for dette?!

Det er organisasjonen "Nettverk for dyrs frihet" som har laget denne filmen. Dere kan lese mer om arbeidet deres på www.forbypels.no

Elin på bærtur?

Slik endte min ufrivillige skogstur torsdags morgen!

Takk, kjære beskyttende engel!

I dag tidlig på vei til jobb, fikk jeg sladd på bilen min. Jeg rattet og rattet, men det var umulig å få kontroll over bilen igjen. Bilen skrenet så over veien og ned en bratt skråning.. jeg snurret rundt i så fall en gang. Men midt i det hele hadde jeg klarhet nok til å tenke rasjonelt. Jeg fikk lagt hodet i fanget og beskyttet hodet med hendene. Det reddet meg fra å blir alvorligere skadet. Da bilen til slutt stoppet mot et tre, satt jeg der i mørket og klappet henrykt mens jeg sa "Det gikk bra!! Det gikk jo braaaa!". Jeg fikk kommet meg ut og noen staute karer som kom kjørende forbi tok seg av meg.

Jeg var i fin form - det eneste var at jeg hadde vondt i kragebenet og ene kjeven er litt hoven. Jeg blødde både her og der etter kutt fra glasskår. Men ellers var jeg i fin form.

Jeg var en tur på legen og fikk sjekket formen, og etterpå kom søster og hentet meg. Vi kjørte innom der bilen låg for å se etter brillene mine. Og da jeg fikk se bilen i dagslys, skjønte jeg for en flaks jeg hadde hatt. Det stakk en lang stubbe inn gjennom vinduet på førersiden, men fordi jeg hadde lagt hodet i fanget hadde den ikke truffet meg. Og bilen var totalvrak.

Takk, kjære beskyttende engel for at du passet på meg i dag!

Lille-raffen

Joda.. enda et innlegg om dyr. Men tror ikke det bare er meg som er håpløst dyrekjær når giraffungen i Kristiansand har vært i nyhetene daglig siden den ble født.

Jeg følger med og hun har visst vist litt fremgang nå. Jeg krysser fingrene for at det går bra for den "lille" babyen! Foreslår at dere gjør det samme <3

Jeg vil også ha raffe-suss!!!