BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS

torsdag 30. oktober 2008

Snøfall

Det er ingen klisjé at tiden går fort - for den gjør faktisk det. Jeg drev jo akkurat og blogget om Tuva som tok morgenbadet blant blomstrene i hagen min - og nå, ikke lenge etter, har omgivelsene forandret seg. Tirsdags morgen fikk jeg meg en liten overraskelse. Et hvitt, bløtt slør hadde lagt seg over bygda. Jeg skulle bli hentet den dagen fordi jeg skulle ut på forretningsreise - så jeg fikk noen minutter for meg selv der jeg stod ved veien og ventet. Det var så koselig å stå der i stillheten og nyte snøfnuggkyssene fra den første snøen.





torsdag 23. oktober 2008

Frøken Dyregod?


Jeg var på en dyrebutikk en dag - og som vanlig gikk jeg rundt og småpratet med alle dyrene. Da fikk jeg øye på en liten fisk som svømte litt tregt og det virket som de andre fiskene drev og smånappet i den. Her måtte det redningstiltak til, tenkte jeg. Fiske-Finn måtte hjelpes! Mulig finnen hans måtte gipses .. mulig han måtte ha muskelstimulerende massasjebad ... ikke visste jeg, men hjelp - det måtte han i så fall få!

Jeg ga umidelbart beskjed til den unge jenta som jobbet der og forklarte symptomene til fiske-Finn og kom med alternative diagnoser - og mens jenta gikk i mot meg følte jeg meg som fiskenes Moder Theresa.. en barmhjertig samaritan som stod på krava for fiskers kår.

Den snille jenta i butikken tar frem en håv og jeg tenker, Fiske-Finn, hjelpen er nær - så fortvil ikke. Den røde håven dyppes i vannet og Fiske-Finn lander trygt i det myke garnet - nå kan ikke de andre slemme fiskene bite ham mer. Håven heves og jeg ser for meg at hun slepper ham ned i en yndig liten glassbolle med allskens skjell og små akvariehus og rosa vannplanter i som Fiske-Finn kan nyte sine rehabiliterings dager i.

Men hva skjer? Håven senkes ikke i noen yndig fiskebolle, men derimot i nabo akvariumet.. jeg blir rådløs noen sekunder og tenker; aah et helt akvarie for seg selv.. helt til jeg leser merkelappen på akvariet: "Piraya"

Og så hører jeg et "blubb" og et "jafs".. og så finnes det ingen Fiske-Finn mer!

Jeg hører meg selv utbryte et lite hyl, men ungjenta i butikken forklarer rolig at "det er best slik, han lider ikke lenger nå". Jeg bruker noen minutter på å summe meg - før jeg tusler litt slukøret, men dog litt klokere ut av butikken...

lørdag 18. oktober 2008

Dagens Elvis

Enda et lite innslag til Rural Guiden

SETNINGER JEG ALDRI TRODDE JEG SKULLE FÅ HØRE
Her en dag bestemte jeg meg utrolig nok for å hugge opp noen treskiver som er for lange for ovnen min. Da jeg flytta inn stod det igjen litt redskaper og verktøy og jeg husket at jeg hadde sett ei øks her et sted, men kunne ikke finne den. Pappa hadde akkurat vært her så jeg tenkte han kunne vite hvor den var. Jeg ringte hjem og fikk mamma på tråden. Jeg la fram problemet og hørte henne rope til pappa ; "Harald, kar e øksa na Elin?" Da brast Elin ut i latter.. jeg lo så jeg knapt klarte å puste.. det var nemlig en setning jeg ALDRI trodde jeg skulle få høre. Kun på landet ... kun på landet.

VEDHENTING
Livet på landet har nå lært meg at det kan være en ide å hente ved FØR mørkets frembrudd. For når det er mørkt her i skogkanten, ja da er det jammen meg mørkt! Mang en kveld har jeg stått der i mørket og famlet meg frem til vedskivene og grøsset ved tanken på at jeg kanskje står og klår på edderkopper. Trøsten min da er at i Australia.. der kan man jo faktisk av insektene. Og i tropiske strøk der det liksom skal være så flott å bo finnes det jo insekter over alt. Og når jeg kjenner at jeg tar på noe mykt ja da bestemmer jeg meg faktisk for å ikke bry meg! Må jo bare det.. ellers blir det aldri noe fyring her på bruket :)

FYRING
Så over til neste fase av dette med ved. Si meg; når man fyrer i peisen - er det da meningen man skal fokusere på det resten av kvelden? Jeg mener.. for å ha jevn temperatur må man jo drive og hive på ved med jevne mellomrom hele kvelden! Jeg har begynt å bruke alarm for å minne meg på det... for er litt lei av at enten blir så varmt at jeg må åpne alle vinduer og dører eller at det slukner for meg slik at jeg må bruke nye 40 minutter på å fyre opp igjen ^^ Gode tips om fyring hadde kommet godt med.

onsdag 15. oktober 2008

Håkæi så

ingen kan kommer her og kommer her og si at JEG ikke duger til noe.. jeg er nemlig den nye solisten til bygdas blandakor :)

Å jo da.. jeg tuller ikke. Og hele 2 setninger er det jeg er solist på tihi.

Noen av mine bloggvenner er ute og kjemper for rettigheter og justicia i Mexico, andre skriver bok og noen jobber frivillig for Blåkors.. men jeg.. JEG er solist i bygdas blandakor og det er ikke til å kimse av ^^

Så nå sitter jeg her da.. med øretelefonene på og øver på sangen og tror jeg er så flink!
Men midt i sangens høydepunkt.. der cresendoen står i taket og jeg synger med en innevelse Liv Ullmann kunne misunt meg... åpner jeg mine dramatisk lukkede øyne et lite sekund ..........og får øye på mine tre kattenøster .. de sitter fluktklare og stirrer på meg med øyne store som tinntallerkner og ørene vridd i motsatt retning av der jeg sitter og gauler.

Det sies at det er av barn og fulle folk man får høre sannheten.. men jeg tror jammen det var litt sannhet å lese i kattenes ansikter også.





GLED EDER TIL JULEKONSERTEN SMÅPUSER!



torsdag 9. oktober 2008

VJ Hulder slår til igjen

Noen av mine alltime favoritter- tar ikke med Joss Stone her i og med at hun fikk en helt egen blogg tidligere :)





































Nå skal koret øve inn ny julesang

og jeg synes den er nydelig. Gleder meg til jeg har den inne ^^



I tillegg skal vi også øve inn Fields of Gold. Her har dere Eva Cassidys versjon - det er den jeg liker best:



å ja da.. jeg vet jeg youtuber en del nå.. men du finner jo alt der!

onsdag 8. oktober 2008

Men min absolutte favoritt er

Joss Stone. For en sjelfull stemme!







































Satt og lyttet til Janis Joplin da jeg snublet over denne

Jeg er ikke spesielt Pink fan.. men etter å ha sett dette er det mulig jeg må revurdere!



Liker denne av Pink veldig godt da:

Hits fra 70tallet

Hva var det med 70 tallet? Så utrolig mange av hitene fra den tiden er like fantastiske å høre på i dag. Her er et lite knippe.

Det finnes maaaaange sangere med bedre stemme en Rod Stewart, men ingen vil noen sinne synge denne like bra. Rod Stewart med Sailing:



Disse er jo også uforglemmelige:



















La meg få presentere

... lisje Bendik.

Han pleier å kose seg på toppen av PC Kabinettet mitt..og dytter med jevne mellomrom ting ned på meg for å få litt oppmerksomhet.



Søtere enn markjordbær på strå :)

mandag 6. oktober 2008

Lykkens grøde

Jeg må bare få lov til å skrive litt om en dokumentar film som har gjort utrolig intrykk på meg. Den gikk på NRK tidligere i år, og ble vist igjen i forrige uke. Og begge gangene jeg såg den ble jeg like bergtatt. For en fantastisk film! Den heter "Lykkens grøde" og portretterer familien Lykken som består av tre generasjoner som bor på en gård i fjellbygda Lykkja. Ord kan ikke forklare skikkelig hvor fantastisk den er. Det er en dokumentar, men fremstår mer som en roman.

Menneskene på denne gården er av en karakter som jeg ikke trodde fantes lenger - det er som om et vindpust fra gammel tid fremdeles henger over gården. De er saktmodige, har ikke dårlig tid. De snakker sakte og rolig og kan kunsten å utrykke mye med få ord - og du merker at alt de sier er vel gjennomtenkt.

Det er en lavmælt film som på en respektfull måte viser hver og ens histiorie, deres drømmer og hva de er opptatt av. Den gamle mora er rørende opptatt av mannen sin, som døde for lenge siden. Hun savner ham hele tiden, og hver kveld før hun legger seg kysser hun bildet av ham som hun har på nattbordet, og hun sover med bildet på bringen - nært hjertet.


Det står et stort, flott tre på tunet.. det ble plantet av henne og mannen og hun sier "Det var liksom vårt tre det da". Det er så mye symbolikk i dette treet. Det står for en kjærlighet som er så sterk at den brenner mange år etter hans død. Treet symboliserer også røtter og styrke - det bor tre generasjoner på gården, og det kan jo lett føre til konflikter, men disse menneskene hører til der både på godt og vondt.

For hver årstid får vi et et landskapsbilde med dette treet i. Det viser at selv om enkelte ting endres, er det også mye som er konstant rundt oss. Treet det står det, sommer som vinter, år etter år.

Treet ruver litt i terrenget og det gjør vel den gamle kvinnen også, hun vil gjerne fremdeles bestemme litt der på gården, men innser sørgmodig at det er liten bruk for henne lenger og at hun ikke helt har oversikten eller evnen.

Det ulmer mellom svigermor og svigerdatter. De har de mest fantastiske, finurlige måter å gi hverandre små stikk på. Ingenting sies direkte, men det er fasinerende å se alt som kan sies i en annen forkledning. Og ikke en eneste gang i løpet av filmen ser disse to hverandre i øynene, generasjonskløften kunne ikke vært tydeligere.


Svigerdatteren har bodd der på gården i over 30 år, men man aner at hun aldri helt har funnet seg til rette her. Hun elsker å være på setra om sommeren, og skulle helst vært der hele året. Hun har en tilbakestående sønn som bor på institusjon, for det var det de gjorde på den tiden han ble født, sier hun. De ble gjemt og glemt. Men hun forguder denne sønnen og sier selv at det er nok han som har fått mest kjærlighet av henne. Og det er utrolig å se hvordan svigerdatteren lyser opp da sønnen er hos de i jula.

Tiden har stått litt stillere på Lykkja enn mange andre steder. Så disse menneskene er mer opptatt av tradisjoner og deres normer og regler er litt gammelmodige. Men til slutt tar svigerdatra mot til seg og beslutter seg for å søke lykken et annet sted. Hun flytter til barndomsbygda si som ikke ligger langt unna.

Dette er det jo vanskelig å forstå for svigermoren - hun forgudet jo mannen sin og hun forguder jo sønnen sin også - og forstår ikke helt hvordan noen kan forlate mannen sin. Samtidig tror jeg svigermor er redd for at hun vil ha noen til å ta seg av henne dersom hun skulle bli syk nå når ikke svigerdatteren bor hos de lenger.

Men lite av dette sies direkte, alt blir utrykt på underfundige måter, men det er likevel lett å forstå. Det er fantastisk alt man kan få til å utrykke med så få ord.

Filmen består i sin helhet av stillbilder - noe som passer godt til roen som disse menneskene besitter. Ikke en eneste gang virker det som om disse menneskene blir intervjuet, det virker som om det meste som blir sagt er ikke er fremprovosert, men at det kommer fra hjertet og er ting menneskene er opptatt av. På denne måten får man se det ekte i de .. hvem de egentlig er. Det kan godt være at filmskaperene har stilt de spørsmål, men de er i så fall så komfortable med filmteamet at det hele virker svært naturlig.

Jeg anbefaler dere alle å se denne filmen. På denne siden kan du se et lite klipp av filmen: http://filmkontakt.com/fkn-158/&movieid=7059

Når jeg først driver og mimrer


Det er så mange som har "Tre nøtter for Askepott" som absolutt favoritt av det som går på TV i jula. Men min lyseklare favoritt har alltid vært tegnefilmen som het "Gutten og snømannen". Dere vet - filmen om gutten som ble venn med en snømann ... og så ble det så trist når han smeltet.


Jeg elsker denne filmen. Den har ikke tale, bare helt fantastisk, deilig drømmemusikk hele tiden. Bildene utrolige! Filmen er bygget opp av enkle blyanttegninger, og har noe utrolig lunt og nostalgisk over seg. Kan ikke se meg mett på denne filmen- den er en en juvel blant tegnefilmer. Den varer bare i 25 minutter.. men det er femogtjue deilige, velbrukte minutter <3

Han som synger i dur og moll

Hvor har det blitt av Colargol? NRK har visst desverre ikke rettighetene til å sende episodene om ham i reprise.

Men takket være Youtube kan vi nyte et lite gjensyn med ham:



Sangen om Colargol går slik:

Kjenner dere Colargol,
han som synger dur og moll,
Colargol han er ikke sann,
alt det rare som han kan.
Setter han i sving, ja han er en pussig fyr,
reiser rundt omkring, treffer alskens folk og dyr.
Er med på eventyr, ja.
Hvis du liker Colargol,
han som synger dur og moll,
ja da må du passe på for Colargol han kommer nå.

Jeg er bjørnen Colargol
som kan synge i dur og moll,
ja hver dag fra syv til tolv,
gir jeg meg sangen helt i vold,
Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt,
å så fint det går, tenk nå kan jeg synge støtt.
Kvirre vitt, kvirre vitt, kvirre vitt vitt,
Jeg er bjørnen Colargol som kan synge i dur og moll,
ja hver dag fra syv til tolv, gir jeg meg sangen helt i vold.

Jeg er bjørnen Colargol
og jeg synger dur og moll,
vel så godt som Per og Pål,
og på alle språk og mål,
Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt,
å så fint det går, tenk nå kan jeg synge støtt.
Kvirre vitt, kvirre vitt, kvirre vitt vitt,
Jeg skal nok bli verdenskjent, bare vent , ja bare vent,
Jeg er bjørnen Colargol, som kan synge i dur og moll.
Lenge leve Colargol, lenge leve Colargol.

Har funnet en ny ting jeg haaaaater

Jeg blir nesten grepet av panikk når jeg sitter dypt konstentrert i bilen min og hører på lydbok og CD'n plutselig er slutt og jeg må grafse til meg Coveret og febrilsk lete etter riktig CD med ett øye og prøve å la det andre øyet følge med hva som skjer på veien.

Det er helt forferdelig å bli revet ut av konsentrasjonen og verdenen i boka på denne måten. Nesten som å vekke opp noen som går i søvne hehe... og det skal man visst ikke gjøre :)

Dengang Elin skulle stelle hjemme

De fleste av oss kjenner sikkert eventyret om «Mannen som skulle stelle heime». Det gikk ikke så bra for ham.. og jeg følte meg vel til tider litt sånn som ham i helgen.

Det er litt skrant med økonomien for tiden så jeg har prøvd å lagt om mine dyre matvaner til et rimeligere alternativ, nemlig tørrmat. Men det viser seg at det ikke er bare enkelt å være økonomisk.

Jeg er dronningen på å kjøpe varmmat på Coop, men har nå prøvd å lage litt mer mat selv. Og da overdriver jeg selvsagt - det er jo fremdeles ferdige mikser etc jeg referer til. Man kan da ikke gå rett fra å kjøpe ferdiglaget til å lage selv fra bunnen av! Jeg har reoppdaget noe som jeg ikke har spist siden første året jeg studerte - nemlig suppeposer. Spesielt godt liker jeg tomatsuppe med makaroni i. Den er yummi. Men da jeg skulle lage meg det i helgen, hadde jeg sånn god tro på meg selv at jeg valgte å multi-taske. Skulle koke suppe, hente ved og fyre opp samtidig. Resultatet ble at all makaronien svidde seg fast i gryta. Suppa ble helt uspiselig og gryta måtte bare kastes.

Men middag måtte jeg jo ha, så jeg kom på at jeg hadde en pose med fiskesuppe. Men det gikk ikke bra det heller fordi den skulle det for ##%# være melk i.. og det hadde jeg ikke. Det ble brødskiver i stedet :(

Senere den dagen tenkte jeg at jeg skulle lage meg brownies, jeg hadde nemlig en ferdig mix pose stående. Jeg hadde allerede brukt halvparten av miksen fordi sist jeg såg lyset og skulle lage brownies hadde jeg ikke hatt nok margarin til hele blandingen så jeg delte oppskrifta i to. Men nå hadde jeg desverre kastet posen som miksen var kjøpt i.. og det var jo på den oppskrifta stod. Men ok - jeg hadde igjen klokketro på meg selv så jeg trodde at dette skulle jeg klare uten instruksjoner. Jeg husket at det var 500g smeltet margarin, et halvt egg... men jeg husket ikke hvor mye vann som skulle være i. Så det tok jeg bare på gefühlen. Resultatet ble en suppede deig og jeg tok til vettet og tenkte at DETTE gikk ikke an å ha i ovnen. Det viste seg senere at det faktisk ikke skulle være vann i det hele tatt i denne blandingen...

Men godtesyk som jeg var, ville jeg ikke gi meg så lett. Jeg kom på at jeg hadde ferdigmikset vaffelrøre i fryseren (ikke min fortjeneste - det var etter bursdagen min da Kine laget vafler).
Det var bare å tine røra og steike på vaffeljernet. Selv JEG skulle jo kunne klare det. Men jeg har aaaalt for liten tålmodighet .. så under stekingen av både første og andre vaffel åpnet jeg jernet for tidlig slik at det delte seg. Men det smakte godt likevel da... spiste de rett etter jeg hadde skrapet de av jernet. Og etter to opprevne, flortynne vafler var jeg mett på vafler, jeg! Fremdeles hadde jeg en liter nyopptint vaffelrøre.. men var mett og småkvalm på vafler.. så resten av røra gikk i søpla. Så fikk jeg en "god" ide. Jeg hadde jo røra til brownisen stående enda.. hva om jeg prøvde å steke den på vaffeljernet? Det ante meg faktisk at det ikke ville bli noe bra.. fordi da hadde jo jeg sett noen gjøre det før.. og da hadde jeg hørt om brownies-vafler - og det høres jo for godt ut til å være sant. Men.. røra var jo klar og vaffeljernet var varmt så nyskjerrigheten fikk meg til å prøve. I det jeg helte røra på jernet kniste jeg litt for meg selv og tenkte at om ett minutt vet jeg vel hvorfor dette ikke er vanlig å gjøre. Og ganske riktig, røren ble ikke stiv eller stekt.. den lå bare og fislet og småkokte på jernet. Så da gikk den røra også i søpla og jeg sto i en halv time etterpå for å gjøre rent vaffeljernet.

Så resultatet fra helgen er at en dag fikk jeg meg altså ikke middag, samt at jeg kastet bort en suppepose, en liter vaffelrøre, en halv pose meg browniesmiks - pluss at en kjele også gikk i søpla.

Og hva har jeg lært av dette? Tja.. at det totalt sett er billigere å kjøpe varmmat i ferskvare disken på Coop?

lørdag 4. oktober 2008

Det er så DEILIG å synge i kor

spesielt når vi får synge slike sanger som disse:



torsdag 2. oktober 2008

Helt fantastisk :)