Dengang Elin skulle stelle hjemme

De fleste av oss kjenner sikkert eventyret om «Mannen som skulle stelle heime». Det gikk ikke så bra for ham.. og jeg følte meg vel til tider litt sånn som ham i helgen.

Det er litt skrant med økonomien for tiden så jeg har prøvd å lagt om mine dyre matvaner til et rimeligere alternativ, nemlig tørrmat. Men det viser seg at det ikke er bare enkelt å være økonomisk.

Jeg er dronningen på å kjøpe varmmat på Coop, men har nå prøvd å lage litt mer mat selv. Og da overdriver jeg selvsagt - det er jo fremdeles ferdige mikser etc jeg referer til. Man kan da ikke gå rett fra å kjøpe ferdiglaget til å lage selv fra bunnen av! Jeg har reoppdaget noe som jeg ikke har spist siden første året jeg studerte - nemlig suppeposer. Spesielt godt liker jeg tomatsuppe med makaroni i. Den er yummi. Men da jeg skulle lage meg det i helgen, hadde jeg sånn god tro på meg selv at jeg valgte å multi-taske. Skulle koke suppe, hente ved og fyre opp samtidig. Resultatet ble at all makaronien svidde seg fast i gryta. Suppa ble helt uspiselig og gryta måtte bare kastes.

Men middag måtte jeg jo ha, så jeg kom på at jeg hadde en pose med fiskesuppe. Men det gikk ikke bra det heller fordi den skulle det for ##%# være melk i.. og det hadde jeg ikke. Det ble brødskiver i stedet :(

Senere den dagen tenkte jeg at jeg skulle lage meg brownies, jeg hadde nemlig en ferdig mix pose stående. Jeg hadde allerede brukt halvparten av miksen fordi sist jeg såg lyset og skulle lage brownies hadde jeg ikke hatt nok margarin til hele blandingen så jeg delte oppskrifta i to. Men nå hadde jeg desverre kastet posen som miksen var kjøpt i.. og det var jo på den oppskrifta stod. Men ok - jeg hadde igjen klokketro på meg selv så jeg trodde at dette skulle jeg klare uten instruksjoner. Jeg husket at det var 500g smeltet margarin, et halvt egg... men jeg husket ikke hvor mye vann som skulle være i. Så det tok jeg bare på gefühlen. Resultatet ble en suppede deig og jeg tok til vettet og tenkte at DETTE gikk ikke an å ha i ovnen. Det viste seg senere at det faktisk ikke skulle være vann i det hele tatt i denne blandingen...

Men godtesyk som jeg var, ville jeg ikke gi meg så lett. Jeg kom på at jeg hadde ferdigmikset vaffelrøre i fryseren (ikke min fortjeneste - det var etter bursdagen min da Kine laget vafler).
Det var bare å tine røra og steike på vaffeljernet. Selv JEG skulle jo kunne klare det. Men jeg har aaaalt for liten tålmodighet .. så under stekingen av både første og andre vaffel åpnet jeg jernet for tidlig slik at det delte seg. Men det smakte godt likevel da... spiste de rett etter jeg hadde skrapet de av jernet. Og etter to opprevne, flortynne vafler var jeg mett på vafler, jeg! Fremdeles hadde jeg en liter nyopptint vaffelrøre.. men var mett og småkvalm på vafler.. så resten av røra gikk i søpla. Så fikk jeg en "god" ide. Jeg hadde jo røra til brownisen stående enda.. hva om jeg prøvde å steke den på vaffeljernet? Det ante meg faktisk at det ikke ville bli noe bra.. fordi da hadde jo jeg sett noen gjøre det før.. og da hadde jeg hørt om brownies-vafler - og det høres jo for godt ut til å være sant. Men.. røra var jo klar og vaffeljernet var varmt så nyskjerrigheten fikk meg til å prøve. I det jeg helte røra på jernet kniste jeg litt for meg selv og tenkte at om ett minutt vet jeg vel hvorfor dette ikke er vanlig å gjøre. Og ganske riktig, røren ble ikke stiv eller stekt.. den lå bare og fislet og småkokte på jernet. Så da gikk den røra også i søpla og jeg sto i en halv time etterpå for å gjøre rent vaffeljernet.

Så resultatet fra helgen er at en dag fikk jeg meg altså ikke middag, samt at jeg kastet bort en suppepose, en liter vaffelrøre, en halv pose meg browniesmiks - pluss at en kjele også gikk i søpla.

Og hva har jeg lært av dette? Tja.. at det totalt sett er billigere å kjøpe varmmat i ferskvare disken på Coop?