Denne bør også sees

mulig du får litt gåsehud :)

http://www.youtube.com/watch?hl=sv&v=yVU4IkzMNIo&gl=SE

Her er enda en bra en:

http://www.youtube.com/watch?v=D4mB94ejivU

Atlanterhavsveien bør oppleves

For de av dere som enda ikke har vært på Atlanterhavsvegen er det bare å sette seg i bilen og kjøre dit. Det er etter min mening en av få turistatraksjoner som faktisk ikke er overvurdert. Jeg kjører ofte over den for å besøke mine foreldre som bor på Averøya. Det er like flott å kjøre der hver eneste gang, samme hva slags vær det er.

Her har dere en bilreklame som er filmet i storm på Atlanterhavsvegen. Se så flott det ser ut!



Og her er den i finere vær - fremdeles like fin:

Håpløs - jeg?

I helga skulle jeg i konfirmasjon til min vennines datter. Den har jeg visst om lenge og selskapet skulle holdes i lokalene der hun jobber. Som jeg visste godt hvor var.. TRODDE jeg.

For en gangs skyld var jeg til og med for tidlig ute. Men da jeg kom til bygget jeg trodde selskapet skulle holdes i.. gikk det ikke an å komme inn.. dørene var låst og ringeklokka hadde kode som jeg ikke ante hva var. Prøvde å ringe veninnen min og en eneste andre gjesten jeg kjente som skulle dit. Men fikk ikke svar. Så sto jeg der da som et nek.. finpynta og i pumps som ga meg gnagsår slik at jeg ikke klarte å gå normalt og med ei kake i hånda. Jeg haltet rundt i området og prøvde å finne en annen inngang, men nei.. spurte meg litt rundt .. men ingen suksess. Etter tre kvarter og sterkt synkende humør fikk jeg søster til å undersøke søke på selskapet veninnen min jobber i... og sannelig hadde de ikke lokaler et annet sted i byen også. Det var like ved. Men der var det samme prosedyre.. haltet meg bort bare for å finne låste dører.. uten mulighet til å ringe på.. og fremdeles ikke noe svar å få hos vennene mine.

Jeg kjenner at jeg veldig ofte blir VELDIG irritert på meg selv... jeg blir skikkelig lei av meg selv noen ganger.. og dette var en av de gangene. Jeg hadde mest lyst å sette meg ned på en benk og trøstespise hele kaka. Men det er nå litt for gale da.. Her har jeg bodd i mange forskjellig land og reist rundt og aldri hatt noen problemer med å orientere meg rundt og finne frem. Så skulle jeg ikke finne en "#%#% konfirmasjonsfest i min egen lille by!!! Det såg jeg på som et ekstremt nederlag.

Atter en gang måtte min søster google.. og tror du jammen ikke de hadde enda noen lokaler da.. utenfor byen.. hvor mange lokaler i en så liten by som Ålesund kan et selskap ha?!!! Jeg kjørte til henvist adresse og jammen.. der var selskapet!

Jeg var da altså den ENESTE av ca 70 kaffegjester som ikke visste om dette bygget... men jeg kom meg da i det minste dit til slutt.. og fikk kippet av meg skoene mens jeg spiste deilig stykke lilla ostekake!

Dagens sang

Jeg er litt glad i 70-talls musikk. Fant denne lille juvelen som må deles:

Dagens bilde

Er det ikke fantastisk? Man MÅ bli glad av å se dette kunstverket. Aner ikke hvor det er fra - jeg fikk det av en kompis som deler min sans for humor. Spesielt treet får meg til å knise:

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

- Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg må si at april er jammen ikke så verst. I går kveld hadde jeg det fantastisk flott! Snille Anne-Marthe hadde invitert til jacuzzi i hagen sin. Og det var bare helt utrolig deilig. Sitte dyppet i varmt vann i en hage nede ved sjøen en sein, mild Aprilkveld med godt selskap. Håper vi kan gjenta dette for det ga jammen mersmak ;)

Det ble en del knising og fnising fordi jeg ble utsatt for et litt merkelig fenomen. Jeg hadde store problemer med å holde beina mine i vannet - de fløt opp hele tiden. Jeg har aldri opplevd noen lignende, men jeg måtte altså feste beina fast til noe eller anstrenge meg for at de ikke skulle flyte opp. Jeg har ganske mye vann i kroppen for tiden så jeg mistenker at det kan være noe av grunnen. Men da vet jeg at jeg kan føle meg trygg på sjøen i sommer - ingen redningsvest på denne jenta nei - jeg flyter jo som en dupp!

Takk for i går Anne-Marthe og Eli-Anne - det var veldig koselig.

Det er ikke alltid greit å være pusekatt

Wallstickers er tingen

Jeg er litt i interiørmodus for tida - og har oppdaget wallstickers. Tror jammen jeg må ha meg noen og dekorere de kjedelige kjøkkenskapene mine med.

Har funnet et par kule på

Happylines
The Wall Company
Trendystickers

En annen favoritt

SIA fra forrige post får meg til å tenke på Susanne Sundfør fra Norge . Vet ikke.. men jeg synes de minner litt om hverandre.

Her her Susanne Sundfør:

Vårens soleklare favoritt CD

Jeg blir ikke lei av SIAs CD "Some People have REAL problems".
For en stemme! Og fantastiske sanger. Her er noen smakebiter:

Min mørke hemmelighet

Jeg må dele en mørk hemmelighet med dere:
Jeg var ikke som andre barn - jeg vokste nemlig opp uten telefon, uten farge TV, og faktisk deler av oppveksten uten toalett eller dusj i huset.

Mine første minner har jeg fra vårt hus på Skodje. Dette var tidlig på 70 tallet så det var kanskje ikke så vanlig at alle hadde telefon da. Men så skulle vi bygge hus i Vegsundet - og for å bo nærmere når vi bygget, flyttet vi til et lite, lyseblått hus nede ved sjøen i Leitavågen i Spjelkavika.

Huset hadde ikke innlagt vann - men en brønn og en vannpumpe. Vi hadde derfor ikke bad - og hver søndag pleide hele familien - 6 barn og 2 voksne - å reise til Brødrene Sunde der pappa jobbet, og dusje i garderoben der. Du kan tro vi var et syn - der vi mannsterk troppet opp for vår ukentlige dusj.

Vi hadde et tørrklosett stående i det lille skapet under trappa. Der var det ikke lagt inn lys - så om man lukket døra, satt man der og gjorde sitt fornødne i stummendes mørke. Jeg var heldigvis så lita at jeg satt gladelig med døra åpen. Det var visst pappa som var dotømmer - og jeg har hørt rykter om at han visstnok tryna en gang og fikk alt innholdet over seg.

Da vi flytta til Vegsundet fikk vi endelig baderom igjen - to bad til og med! Men telefon - det hadde vi fremdeles ikke. Jeg var såpass ung at min verden var for liten til å savne telefon. Men mine eldre søsken - jeg fatter ikke hvordan de taklet å ikke ha telefon. Jeg husket at vennene deres pleide å ringe naboen vår og spør om å få snakke med de. Det hendte ganske ofte at naboen måtte komme og ringe på og si at det var telefon til den og den... det må nå egentlig ha vært gankse irriterende for de. Vi var jo 6 barn .. og de fleste hadde mange venner som ikke bodde i nærheten og som sikkert ringte til naboen i tide og utide.

Det er egentlig ganske utrolig å tenke på. Jeg var 12 år når vi endelig fikk telefon i hus. Det var når vi flytta til Tennfjorden og foreldrene mine hadde fått litt ekstra penger fra salget av huset vårt i Vegsundet. Jeg kan fremdeles huske telefonnummeret - 13555. Jeg prøvde å ringe det her en dag bare for moro skyld. Det tilhører nå en barnehage, så vårt gamle nummer er tatt godt vare på. Jeg hadde ikke likt det om det hadde blitt omgjort til faksnummer for eksempel :)

Et magisk øyeblikk

Dette klippet er verd å se. Slike øyeblikk får man gåsehud av:

http://www.youtube.com/watch?v=RxPZh4AnWyk

Flotte vintage bilder

Jeg fant disse vakre bildene på http://www.art-e-zine.co.uk/

Tenk så nydelig disse hadde blitt i glass og ramme:

Oppussings-Elin

Nå har jeg ENDELIG fått malt hjemme hos meg. Før såg veggene slik ut (ikke mine møbler - dette bildet er hentet fra prospektet og er tatt før jeg flyttet inn):


For så vidt fint det, men jeg ville sette mitt preg på bungalowen - og hadde et brennende ønske om å male alt lyst. Så nå har jeg da altså gjort det. Har ikke noe godt "etter" bilde enda, men har tatt noen bilder av møbler jeg skal selge og da ser du fargen i bakgrunnen. Fargen er "Claro" - men det er jo egentlig bare en litt varm hvitfarge da.
I tillegg til å male vegger skal jeg ha ny tapet mellom over og underskap i kjøkkenkroken. Jeg har kjøpt en tapet med limegrønne, rosa, beige og lyseblå striper. På den måten er det lett å skifte farge stil senere. Og så har jeg noen kule limegrønne kjøkkenting som jeg ønsker å fortsette å bruke.

Det ble sååå fint med lyse vegger. Faktisk veldig stor forandring. Så nå har jeg lyst å forandre stil også. Jeg har i flere år hatt retro stil, men nå vil jeg ha det litt Shabby Chic - eller.. sommerstue-aktig kan man heller si.

Jeg har ikke råd til ny sofa, men har bestilt meg to sofatrekk. Jeg får se hvilket som ser best ut og sende det andre tilbake. Det er mulig det rosa blir overkill.

Alle møbler skal være lyse. Og jeg har fått det for meg at jeg vil ha et rundt spisebord. Og så har jeg sett at det er in med ulike kjøkkenstoler - så det må jeg også ha :)

På Plantasjen fant jeg noen skikkelig flotte tepper. De hadde i flere farger, men jeg falt for de rosa/hvite. Det er plastiktepper - og det har jeg sett ofte i interiørblader som Rom 123 :) Jeg var litt i tvil da jeg kjøpte teppene, men da jeg kom hjem og fikk sett de i sitt rette element såg jeg at de var kjempeflotte. De kan brukes på begge sider - på den ene siden er de hvite med rosa mønster og på den andre rosa med hvitt mønster. Plastikk tepper er jo lette å holde rene og suger ikke til seg så mye støv som vanlige tepper. Midt i blinken for meg. Jeg betalte rundt en hundrelapp for hvert teppe. Og gleden var stor da jeg såg et nesten identisk teppe i et interiørblad. Teppet var fra Shabby og kostet 1200 ca hehe. Jammen gjorde jeg et varp der.

Teppet kan du skimte under bildet av bordet her. Og om man snur det blir det altså hvitt med rosa mønster på:

Som den våkne leser kanskje skjønner - så blir det fort for mye med dette teppet og det rosa sofatrekket hehe. Tror jeg går for det beige sofatrekket - for da kan jeg jo pynte opp med fancy puter i stedet :)

I tillegg har jeg bestilt meg noen fine fat og kopper samt gardiner som skal være med på å lyse opp i tilværelsen:

Sofatrekkene har ankommet i dag, skal hente de straks - så da får jeg se hvordan de blir.

Ting på ønskelista er disse flotte bordlampene fra Ikea og TV-Benk fra Jysk:

Dette blir så bra. Fortsettelse følger:)

Børre på rømmen

Kanskje også på tide med en oppdatering på Børre-fronten.

Børre er jo min nyadopterte katt som kom til meg en august dag i fjor og som det viste seg at eieren ikke ville ha. Kan ikke fatte og begripe det - han er jo sånn en go'pus.

Vel, i påska dristet jeg meg til å la pusene være alene i to netter. Jeg dro til Averøy fredags kveld og kom tilbake i tre tiden på Søndagen. Det var varmt i været og jeg hadde satt ut masse mat til de. Jeg har alltid ellers pleid å fått noen til å sleppe de inn om kvelden og ut om morgenen fordi jeg er så redd at kattene skal møte på slemme rever om nettene. Men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle være litt mindre hønemor. Men da jeg kom hjem søndagen satt både Birk og Bea og ventet på meg, men Børre var ikke å se. Han er kastrert og kastrerte katter er ikke like rastløse som andre. Det er ikke så vanlig at kastrerte katter er på rømmen.

Stakkars naboer. Hele denne uka har de med jevne mellomrom hørt noen rope "Børre" hehe. Jeg har vært i skogen og sett etter ham, hengt opp lapper etc. Men uten resultat. Fredags kveld begynte jeg å miste motet. Tenkte at da har han vel blitt drept av en rev. Men natt til søndag hørte jeg plutselig noen som gikk på taket! Og det er bare Børre som har oppdaget at det er kult på taket så jeg forsto det måtte være ham. Jeg åpnet ytterdøra og hørte at noen fikk det travelt der oppe på taket... og svisj så smøg en skygge forbi meg og inn døra.

Han såg like fin ut, fin i pelsen og rund mage - så det såg ut som han har hatt ei fin uke.

Godt å ha deg tilbake, go'Børre!

Sang-helg

Siden jeg nå er på bloggeren igjen, kan jeg like gjerne fortelle om den ene hobbyen min, som er korsang. Jeg synger Alt i det lokale koret og synes det er kjempegøy. Anbefaler alle som liker å synge å starte i et kor - sang og trening er slike ting man blir glad av.

I helga hadde vi årets vår-konsert. Det var utrolig morsomt. Vi sang sanger som Fields of Gold, Bohemian Rhapsody, Tears in Heaven etc. Vi hadde med oss en ung gutt fra bygda som solist - og han var utrolig dyktig! Det var virkelig en fornøyelse å høre på ham - enkelte sanger fikk jeg rett og slett gåsehud av.

Pga konserten har det blitt mye synging i det siste. Vi hadde øving både tirsdag, torsdag lørdag og søndag før konserten - travelt - men kjempegøy. Det kan egentlig aldri bli for mye sang :)

Excuses, excuses

Kanskje det er på tide å blogge litt mer aktivt igjen.
Det har vært svært stille fra meg så langt i år. Grunnen til det er hovedsakelig at jeg har vært sååååååå syk!!

Jeg som nesten aldri er syk har plutselig vært kjempedårlig. Det started allerede rundt nyttår med en ukes influensa. Jeg lå rett ut hele uka - og det var ikke noen hyggelig start på det nye året. Så - to uker etter fikk jeg omgangsyke. Den varte riktignok bare noen få dager, men det var jammen ubehagelig.

Så gikk det noen dager og jeg begynte å få vondt i en ankel og halte litt.. men jeg tenkte ikke noe mer over det. Tenkte at jeg sikkert hadde forstuen den litt. Så fikk jeg vondt i ene håndleddet også. Vel vel.. tenkte fremdeles ikke så mye over det. Så fikk jeg vondt nedover sidene på lårene - utsiden altså. Det kjentes ut som gangsperre - og jeg hadde vært flink å trene den siste tiden.. men det var nå et merkelig sted å ha gangsperre. Sååå fikk jeg da også vondt i den andre ankelen og det andre håndleddet. Og DA tenkte jeg at det måtte være noe galt. Jeg gikk rundt og haltet og det var vondt å sette seg ned/reise seg opp etc etc. I tillegg føltes det som jeg hadde feber hver kveld. En morgen våknet jeg av vekkerklokka og da jeg skulle løfte hånden for å slå den av gjorde det veldig vondt i håndleddet bare av å løfte hånda! Og det ble bare verre og verre... til slutt hovnet begge ankler og håndledd opp - alle sener og muskelfeste i beina gjorde vondt .. til og med under hælene gjorde det vondt. I tillegg til denne feberfølelsen - men jeg hadde ikke feber.. bare følte det akkurat som når man har feber.. uten at jeg var varm. Jeg klarte ingenting.. ikke å gå.. ikke bruke hendene til noe.. jeg var rett og slett ganske hjelpesløs. Heldigvis kom niesen min, Camilla og var hos meg noen dager til det verste var over. Hva jeg skulle gjort uten henne aner jeg ikke.

Det viste seg at jeg hadde lungebetennelse + noe som heter "Reaktiv leddgikt" eller "Reaktiv Artritt". Det er noe man kan få som en reaksjon av en kraftig betennelse i kroppen. Det kan visst vare 3-12 mnd av gangen og sjangsen for å få det igjen er ca 15% hvert år. Det finnes ingen medisin mot dette. :(

Men nå føler jeg meg heldigvis fin igjen. Kjenner det fremdeles på siden i lårene, men resten av meg er i fin form.

Pga dette har det da ikke vært så inspirerende å blogge. Men nåååå skal det blogges igjen :)

Våropprydding - møbler til salgs

Make a Smilebox scrapbook