BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS

mandag 27. april 2009

Håpløs - jeg?

I helga skulle jeg i konfirmasjon til min vennines datter. Den har jeg visst om lenge og selskapet skulle holdes i lokalene der hun jobber. Som jeg visste godt hvor var.. TRODDE jeg.

For en gangs skyld var jeg til og med for tidlig ute. Men da jeg kom til bygget jeg trodde selskapet skulle holdes i.. gikk det ikke an å komme inn.. dørene var låst og ringeklokka hadde kode som jeg ikke ante hva var. Prøvde å ringe veninnen min og en eneste andre gjesten jeg kjente som skulle dit. Men fikk ikke svar. Så sto jeg der da som et nek.. finpynta og i pumps som ga meg gnagsår slik at jeg ikke klarte å gå normalt og med ei kake i hånda. Jeg haltet rundt i området og prøvde å finne en annen inngang, men nei.. spurte meg litt rundt .. men ingen suksess. Etter tre kvarter og sterkt synkende humør fikk jeg søster til å undersøke søke på selskapet veninnen min jobber i... og sannelig hadde de ikke lokaler et annet sted i byen også. Det var like ved. Men der var det samme prosedyre.. haltet meg bort bare for å finne låste dører.. uten mulighet til å ringe på.. og fremdeles ikke noe svar å få hos vennene mine.

Jeg kjenner at jeg veldig ofte blir VELDIG irritert på meg selv... jeg blir skikkelig lei av meg selv noen ganger.. og dette var en av de gangene. Jeg hadde mest lyst å sette meg ned på en benk og trøstespise hele kaka. Men det er nå litt for gale da.. Her har jeg bodd i mange forskjellig land og reist rundt og aldri hatt noen problemer med å orientere meg rundt og finne frem. Så skulle jeg ikke finne en "#%#% konfirmasjonsfest i min egen lille by!!! Det såg jeg på som et ekstremt nederlag.

Atter en gang måtte min søster google.. og tror du jammen ikke de hadde enda noen lokaler da.. utenfor byen.. hvor mange lokaler i en så liten by som Ålesund kan et selskap ha?!!! Jeg kjørte til henvist adresse og jammen.. der var selskapet!

Jeg var da altså den ENESTE av ca 70 kaffegjester som ikke visste om dette bygget... men jeg kom meg da i det minste dit til slutt.. og fikk kippet av meg skoene mens jeg spiste deilig stykke lilla ostekake!

0 kommentarer: