Min mørke hemmelighet

Jeg må dele en mørk hemmelighet med dere:
Jeg var ikke som andre barn - jeg vokste nemlig opp uten telefon, uten farge TV, og faktisk deler av oppveksten uten toalett eller dusj i huset.

Mine første minner har jeg fra vårt hus på Skodje. Dette var tidlig på 70 tallet så det var kanskje ikke så vanlig at alle hadde telefon da. Men så skulle vi bygge hus i Vegsundet - og for å bo nærmere når vi bygget, flyttet vi til et lite, lyseblått hus nede ved sjøen i Leitavågen i Spjelkavika.

Huset hadde ikke innlagt vann - men en brønn og en vannpumpe. Vi hadde derfor ikke bad - og hver søndag pleide hele familien - 6 barn og 2 voksne - å reise til Brødrene Sunde der pappa jobbet, og dusje i garderoben der. Du kan tro vi var et syn - der vi mannsterk troppet opp for vår ukentlige dusj.

Vi hadde et tørrklosett stående i det lille skapet under trappa. Der var det ikke lagt inn lys - så om man lukket døra, satt man der og gjorde sitt fornødne i stummendes mørke. Jeg var heldigvis så lita at jeg satt gladelig med døra åpen. Det var visst pappa som var dotømmer - og jeg har hørt rykter om at han visstnok tryna en gang og fikk alt innholdet over seg.

Da vi flytta til Vegsundet fikk vi endelig baderom igjen - to bad til og med! Men telefon - det hadde vi fremdeles ikke. Jeg var såpass ung at min verden var for liten til å savne telefon. Men mine eldre søsken - jeg fatter ikke hvordan de taklet å ikke ha telefon. Jeg husket at vennene deres pleide å ringe naboen vår og spør om å få snakke med de. Det hendte ganske ofte at naboen måtte komme og ringe på og si at det var telefon til den og den... det må nå egentlig ha vært gankse irriterende for de. Vi var jo 6 barn .. og de fleste hadde mange venner som ikke bodde i nærheten og som sikkert ringte til naboen i tide og utide.

Det er egentlig ganske utrolig å tenke på. Jeg var 12 år når vi endelig fikk telefon i hus. Det var når vi flytta til Tennfjorden og foreldrene mine hadde fått litt ekstra penger fra salget av huset vårt i Vegsundet. Jeg kan fremdeles huske telefonnummeret - 13555. Jeg prøvde å ringe det her en dag bare for moro skyld. Det tilhører nå en barnehage, så vårt gamle nummer er tatt godt vare på. Jeg hadde ikke likt det om det hadde blitt omgjort til faksnummer for eksempel :)