Lyst å gråtele litt?

Denne videoen fikk meg både til å le og gråte på en gang :)

Julelin

"Neimen, hei du! Er du her i dag og? Så hyggelig!" -Skomaker Andersen

Etter litt påtrykk fra venner - er det nå på høy tid med et rautgale blogginnlegg igjen.

Nå er endelig jula her igjen - og klok av skade vet jeg at det er AKKURAT NÅ denne tiden virkelig bør nytes. Det er NÅ vi må koooose oss - fordi vips .. etter julaften føler jeg liksom at jula er litt over.

Så hjemme hos meg er det nå julepyntet i nesten hver en krok og ganske juleklart. Det er så koselig at når jeg har tent alle lys, sitter jeg bare og ser meg rundt og kjenner på kosen. Og jeg har beordret alle til å komme innom meg for jeg kan nå ikke bare nyte herligheten alene. Så om du leser dette og bor i nærheten er du herved forpliktet til å komme innom og spise minst en mandarin.

Har jeg gjort noe dumt og uhuslig i det siste da? Der tror jeg jammen at jeg fant opp ett nytt ord - og jeg likte det godt .. "uhuslig". Og for å svare på mitt eget spørsmål; Ja, det har jeg sikkert gjort. Har i så fall ikke bakt syv slag - har ikke bakt "det steike støv" - som de sier her på bygda.

Men - jeg har vært i kirka og sunget julesanger. Koret holdt julekonsert og hadde en fantastisk flink solist fra Vatne. Hun sang så nydelig at jeg nesten hulket frem tonene når koret sang med. Og jammen er jeg ikke min fars datter. Foreldrene mine var nemlig og hørte på, og da jeg spurte etterpå hva de syntes, svarte pappa at han hadde blitt så rørt <3

Og så har jeg RØD vinterkåpe! Å ja da.

Det var min jul så langt, fortsettelse følger.Om du enda ikke har kommet i julestemning anbefaler jeg deg å klikke HER Du vil etterhvert oppdage at denne radiokanalen er noe for seg selv :)

Ha "ei steike fin" førjulstid.

Disse måtte bare deles

Danse mi vise

Vinden blæs synna, og vinden blæs norda,
lyset og skuggen er syskjen på jorda.
Sommarn er stutt, og vintern er lang.
Danse mi vise, gråte min sang.

Innunder yta glir moldmørke årer.
Blåveisen blømer i gråbleike vårer.
Livstrua bryt gjennom tele og tvang.
Danse mi vise, gråte min sang.

Friarar er vi, om vona er lita.
Nynn om 'a Berit, så får du 'a Brita.
Drøm på din sten at du sit på et fang.
Danse mi vise, gråte min sang.

Somme er fattige, somme er rike.
Bare tel slutt er vi jamsis og like.
Vegen er lystig, og vegen er vrang.
Danse mi vise, gråte min sang.

- Einar Skjæraasen -

Og da har jeg lært et nytt ord

Aldri har jeg hørt ordet "Begravelsesbillett" før ... og synes forøvrig ordet gir en emmen smak.

Og hvorfor nevnes Espen Eckbo nesten alltid i sammenheng med Michael Jacksons død?

http://www.kjendis.no/2009/07/06/kjendis/musikk/michael_jackson/konsert/7077374/

Ekte helter

Denne mannen og hans kollegaer er vel det man kan kalle helter. Videoen viser hvordan de redder en dame fra å drukne. Bare så synd det ikke gikk bra med mannen hennes.

http://www.vgtv.no/?id=23116

Et merkelig vennskap

Har dere hørt historien om Tarah og Bella? Ikke?

Se her :

Release me

Mulig dere drar kjensel på denne sangen? Det er sangen vi hører i Saab reklamen. Den er så vakker at jeg får gåsehud:



I am the wilderness locked in a cage
I am a growing force you kept in place
I am a tree reaching for the sun
Please don't hold me down
Please don't hold me down

I am a rolling wave without the motion
A glass of water longing for the ocean
I am an asphalt flower breaking free but you keep stopping me
Release me
Release me

I am the rain that's coming down on you
That you shielded yourself from with a roof
I am the fire burning desperately but you're controlling me
Release me
Release me

Bilder av Emma Lovise

Make a Smilebox scrapbook

Jag och du, Nemi, jag och du

Nemi og jeg har egentlig veldig mye tilfelles. Kanksje derfor hun er så populær, de fleste i vår generasjon kan kjenne seg igjen i henne.

For første gang i mitt liv har jeg nemlig hage... og jeg har vel nevnt det i tidligere blogger at det er så alt for synd at trærne blomstrer så kort. Så denne stripa var midt i blinken:

Excuse me

Her er en tysk sangerinne som jeg følger på YouTube. Elsker klangen i stemmen hennes...

Juliette And The Licks - Hot Kiss

Denne bør deles - superheltinne møter heroinvrak møter psykotisk kvinnemenneske. Juliette Lewis er dødrå i denne videoen:

Fallen!

I can´t believe it you´re dream coming true.
I can´t believe it I have fallen for you.

Y sé que eres tú el que me hace suspirar.
Y sé que por ti yo podría llorar.

You are the one, who´s led me to the sun.
How could I know, that I´d be lost without you.
I want to tell you, your control your game.
I wanna let you know.
You´re alive my vein.

Yo nunca fui estrella que desear.
Ahora sí, tú me has dado vida.

I want to tell you, your control your game.
I wanna let you know, you´re alive in my vein.

Y apago la luz para verte mejor.
Y saborear este sueño de amor.

(I have fallen for you).

Yo podría llorar.

I have fallen for you.
I just want to tell you, you´re a dream coming true.

Ese sueño de amor.

I have fallen for you.

Børre den rakker'n

I dag tidlig når jeg var på vei inn i bilen for å kjøre på jobb hørte jeg først et svakt miaaauuuu... så et litt sterkere.. så enda sterkere.. og jeg svarte med et "Børreeeee?" Og svooosj så kom Børre løpende ut fra skogen og begynte å stryke seg mot leggene mine.

Han såg like fin ut som før.. eller faktisk enda litt finere... han har nok vært mer aktiv en ellers denne uka for litt av bollemagen var borte :)

Fant ikke en eneste flått på ham heller.. noe jeg synes er litt rart dersom han har hengt i skogen disse 8 dagene.

Nå håper jeg han holder seg hjemme heretter - skal ikke ha noe mer av den forsvinningen hans.

Velkommen hjem, Børresen!

HVEM har tatt husmorgenet mitt?

Ja, nå har husmora slått til igjen.

Her om dagen skulle jeg ha besøk av ei veninne og jeg drev med litt panikk-rydding. Prøvde å gjøre tusen ting på en gang.. fant ut at jeg skulle shine dusjen litt i samme slengen.. så jeg tømte "litt" salmiakk i bunnen og tenkte jeg skulle la det virke litt før jeg skrubbet og skylte.

Jeg glemte selvfølgelig hele greia og en halv time senere var det nesten ikke levendes i huset. Dører og vinduer måtte åpnes og jeg holdt pusten så godt jeg kunne menst jeg skylte vekk salmiakken.

Veninna mi, som var tissatrengt når hun kom måtte fint holde seg til det gikk an å nærme seg badet igjen uten å bli løsemiddelskadet.

Den påfølgende dagen, og dagen etter det igjen følte jeg meg rett og slett fyllesyk på grunn av all den salmiakk osen jeg hadde pustet inn.

Lenge leve Pompel og Pilt generasjonen!

Sugarbabes - Can we call a truce

For de av dere som har Spotify:
http://open.spotify.com/track/0Y8HbcsixlWZt9oExMfQpF

Hjertesukk

BØØØØØØRRREEEEEEEEEEEEEE - KOR EEEEEEEE DUUUUUUUUUUUU?

KOM HJEEEEEEEEEMMMM!!!!

VÆR SÅ SNILL - MED SUKKER PÅ.

BirkBeaBørre Oppdatering

Lille, store Birk har fått urinblærebetennelse. Den flotte, snille pusen min, Birk har vært litt slapp i det siste og i går morges måtte jeg dytte ham ut av døra enda det var fint vær ute. Han har vært slik en gang før - og da hadde stakkaren urinblærebetennelse. Så derfor ble det veterinær tur på ham. Også denne gangen hadde han urinblærebetennelse. Så heretter blir det bare dyyyyrt veterinær for på mine puser.

Katter er litt festlige når de våkner fra narkose... Birk var sååå kosesyk i går når jeg hentet ham på veterinæren. Han miaaaoooet og gneeeeed seg mot luken i buret og såg egentlig ganske happy ut.. jeg fikk sterke assosiasjoner til fulle mennesker som bare er sååååå glad i deg når de er fulle... hadde han kunnet snakke hadde han lagt "armen" rundt meg og sagt "Jæi ær schååååå glad i deg ...*hikk*"

Det fleste som har katt vet hvor lite festlig det er når pus skal ha medisiner. Det er som regel ikke enkelt å få de til å svelge tabletter.. men med Birken min er det annerledes. Jeg husker godt første gangen jeg var hos veterinæren og hun ville vise meg hvordan man skulle tvinge tabletten ned i svelget på ham. Men jeg fikk enn innskytelse og ba om å få prøve noe annet først. Jeg tok tabletten og la den foran ham.. og vips så hadde han spist den opp. Birk er ingen grådig katt - og han er svært kresen på alt han spiser .. men kanskje han skjønner at medisinen er bra for ham hehe. Det er så kjekt at det er så enkelt å gi ham medisin - liker ikke å tvinge ting ned i svelget på ham.

Men nå når Birk begynner å bli sitt gamle, gode selv igjen er det Børre sin tur til å skape drama. I går kveld lynte og tordnet det ganske kraftig. Det varte bare i fem minutter, men det kan sikkert være skremmende nok for en liten pus. Birk var jo litt smådopet enda og var inne... men Bea og Børre var ute i styggeværet så jeg ropte på de. Bea kom pilende med en gang.. men ingen Børre var å se. Han kom heller ikke hjem i løpet av kvelden.. ei heller var han der i dag tidlig. Jeg får håpe han ikke har lagt ut på rømmen igjen. Henger jeg opp enda en katt mistet/funnet lapp nå tror jeg naboene får meg innlagt :)

Sei det te han!

Jeg har vært Laury Hill fan i ganske mange år nå - og en av favorittene er "Tell him". Nå har jeg reoppdaget den med Colbie Caillat - hun synger også en fantastisk versjon av denne sangen.

Her har dere Lauryn Hills versjon - som gir meg gåsehud - hun er så flink!



Colbie Caillats versjon er heller ikke til å kimse av.. me likey:

Informasjon fra Kirkens Nødhjelp - Stopp voldtektene i Kongo

Fikk en epost i dag med et viktig budskap som bør deles:

"Kjære deg,
Visste du at mineralene i mobilen din eller i pc-en du surfer på akkurat nå kan ha gitt inntekter til væpnede grupper som voldtar kvinner i Øst-Kongo?

Takk for dine gaver til Kirkens Nødhjelp og verdens fattige.

Nå skriver jeg til deg fordi du også kan være med å kjempe for en mer rettferdig verden ved å bruke din STEMME!Skriv under på Kirkens Nødhjelps kampanje "Stopp voldtektene i Kongo" her: www.kirkensnodhjelp.no/stopp-voldtekt

I Kongo blir kvinner og jenter, til og med små barn, voldtatt som et bevisst ledd i kampen om landets verdifulle mineraler. Ingen vet nøyaktig hvor mange kvinner som har blitt voldtatt i Kongo de siste 15 årene, men man antar at det dreier seg om flere hundre tusen.Nå krever Kirkens Nødhjelp at norske myndigheter oppretter et nasjonalt ombud som kan overvåke bedrifter og bidra til å fjerne væpnede gruppers inntektsgrunnlag.

I slutten av april var jeg i Øst-Kongo for å besøke noen av Kirkens Nødhjelps prosjekter. Her møtte jeg kvinner som har overlevd den mest grusomme, seksualiserte tortur. Men den styrken og livsviljen jeg så i øynene deres, ga meg håp og inspirasjon: Vi må fortsette kampen sammen med Kongos kvinner.

DITT ENGASJEMENT kan skape forandring!







Med vennlig hilsen
Anne Kristin Sydnes
Utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp"

Sosio-schmosio

I forrige program av "God kveld Norge" var det et intervju med Mira Craig. Det har vært mye blest om henne i det siste fordi hun visstnok har eglet på seg en del mennesker. Dette intervjuet var en mulighet for henne til å fremstå som en bedre person en det bildet media har skapt av henne i det siste. Men i stedet for å gjøre litt "damage control" velger hun på spørsmål om hun angrer på noe av det som har skjedd i det siste å svare eplekjekt at "Jeg angrer ikke på noe jeg gjør".

Jeg er ingen psykolog, men jeg er temmelig sikker på at det finnes en diagnose for slike som aldri angrer på noe - og jeg tror det slutter med "pat".

Skryteblogg om Dyrebeskyttelsen i M&R

Jeg må si jeg er imponert over de jentene hos Dyrebeskyttelsen i Møre og Romsdal. Dagen etter jeg sendte de mail om den overgravide pusekatten som insisterer på å bo hos meg fikk jeg svar fra de om at de allerede har funnet en fosterfamilie som kan ta seg av katten til eieren melder seg. Og i dag kommer de og henter den hjemme hos meg.

Det er godt at det finnes mennesker som står på for dyrene også.

Har bestillt annonse i avisen så jeg håper at katten kan komme hjem til eieren sin snart. Det er sikkert noen som savner katte-frøkenen sin.

Her kan du lese mer om arbeidet de gjør og se på dyr som har behov for et nytt hjem eller en fosterfamilie, samt andre måter du kan hjelpe de med det gode arbeidet:

http://www.dbmr.no/

Noen som trenger en gråtekone?

Jeg hadde nemlig egnet meg godt som det. Jeg griner for ingenting! Og ofte gjør jeg skam på meg fordi jeg griner mer enn den som har mest grunn til å grine...

Her om dagen fikk jeg vite at en veninne må avlive hunden sin pga en medfødt feil i ryggen som gjør at den har smerter når den går.. og jeg kunne ikke noe for det.. prøvde så godt jeg kunne å la være å grine.. men uten hell...

For en stund siden fikk koret jeg synger i forespørsel om vi kunne synge i begravelsen til et tidligere medlem av koret - en som jeg aldri har møtt. Jeg var den ENESTE som hadde problemer med det. Det var flere andre der som heller aldri hadde møtt ham, men som gladelig stilte. Det var ikke det at jeg ikke kjente denne mannen som var saken.. men jeg visste at jeg kom til å begynne å storgrine i kirka.. og gjøre skam på hele koret.. det ville sett temmelig teit ut dersom en som aldri hadde møtt denne mannen grein mer en hans egen familie..

På 17. Mai når nasjonalsangen synges er det så vidt jeg klarer å synge annenhver note fordi jeg kjemper med å holde gråten tilbake... det er så alt for rørende når gamle mennesker som er dårlige til beins karrer seg på beina for å stå når nasjonalsangen synges.

Jeg har måtte slutte med å se på Animal Planet fordi de så alt for ofte viser programmer med triste utfall for dyr.... da sitter jeg og griner hele tiden.. og når slusene først er slått på for dagen.. ja da er det så lett å grine for alt mulig annet også..

Og avskjeder.... det takler jeg særs dårlig.

Gråtekoner er vel ikke så mye brukt lenger, men om de hadde vært det, kunne jeg jammen meg ha tjent meg en formue. Om det er noe jeg passer til her i livet så er det en jobb som gråtekone.

Bakels & Brus

Make a Smilebox invite

Enda en puse-gjest

Da er det på'an igjen. Nå har jeg fått enda en smådesperat pusekatt på dør.

Denne gangen er det en høygravid pusefrøken. Magen er så stor at det ser ut som hun kan føde i hvert øyeblikk. Og jeg er livredd for at hun skal finne på å føde i min hage. Jeg har jo ikke hjerte til å la ungene ligge ute...

Hun dukket opp i går og virker veldig vant til folk. Jeg slapp henne ikke inn, men mat måtte stakkaren få så jeg satte litt tørrfor inn i uthuset.

Det er helt tydelig at hun ikke finner veien hjem og at hun har bestemt seg for at jeg er hennes nye hjelper.. i går kveld satt jeg og Kine og pratet i stua ..og med jevne mellomrom sto hun på stolryggen av terassemøblene mine og gnikket med labbene på vinduet mitt mens hun mjauet i ett sett. Hun ville såååååå gjerne inn til oss.

I dag tidlig når jeg skulle på jobb var hun der enda. Om dere kjenner noen som savner en slik katt må dere ta kontakt.

Jeg kan desverre ikke ha henne her.. det får være nok at jeg tok over Børre i fjor... men nå kan jeg ikke ha flere puser :( Og så vil hun jo i tillegg få unger ganske snart.. huff.

Jeg kan ikke forstå at det kan være en av naboenes katt.. for hvorfor i all verden går hun ikke hjem da? Hun ville da aldri stått og skrapet på stuevinduet mitt om hun ikke behøvde hjelp.

Jeg skal henge opp lapper rundt omkring i dag og spørre litt rundt på bygda.. så håper jeg det ordner seg <3

Mer Rural-guide

Hvor mange har ikke gått og småplukket blåbær i grøftekanten når de har vært på skogstur? Jeg har i hvert fall vært en ivrig blåbær-gumler når jeg er på tur.

Her om dagen var jeg og gikk en skogstur med veninna mi og hennes to hunder. Hun kunne - av grunner som ble åpenbare for meg der og da - fortelle meg at hun ALRDI plukker blåbær nær stien... aldri....

Det er nemlig ikke måte på hvordan noen hunder går og småskvetter på buskene når de er på tur.

Så da lærte jeg det også. Ut på tur .. blåbær langs stien sur...

Mer info til Rural-guiden min

Nå er det lenge siden jeg har hatt noe påfyll til rural guiden min... betyr det at jeg begynner å bli dreven bondetaus? Så veldig dreven er jeg nok desverre ikke.


Hage
Om å plante smart
Hvorfor har jeg ikke kommet på før at jeg burde plante ting som vokser opp igjen av seg selv år etter år? I forrige uke var jeg og handlet blomster og jord etc for 1500 kr. Dyrt med hage når man ikke har peiling. Neste år skal jeg være litt smartere.


Hagehansker eksisterer for en grunn
Det kan være smertefullt å gjøre hagearbeid. Her en morgen fant jeg ut at jeg skulle plante noen av de plantene jeg hadde kjøpt. Så jeg satte i gang med en sånn liten bed-spade.. .. aaaner ikke hva det heter.. men du vet.. sånn liten hånd spade man bruker i beddet.


Vel.. jeg holdt ikke på i ti minutt en gang.. likevel ser hånden nå slik ut:



Sneiler
Av en eller annen grunn har det kommet så mange svarte snegler hos meg.. spesielt i luftegården til kaninene. Stakkars kaniner som må løpe slalom mellom disse sleipingene. Kanskje jeg skal bruke søppelplukkeren min og plukke opp disse sneilene? Det skal visst bli fint vær nå til helga da.. så kanskje problemet løser seg selv. Snegler er jo ikke så glad i solskinn.

Når titter musene frem?
Søppelplukkeren min har jeg jo egentlig anskaffet for å plukke opp alle de døde musene som mine katter legger på trappa mi. Men i år har det vært mistenkelig lite døde mus i hagen. Håper det fortsetter slik.. men jeg lurer jo litt på hvorfor jeg ikke har sett så mange enda. Er musene bissi med å føde og sånn nå? Kan jeg forvente et ras av døde mus i juni feks?

Mine 2 cents om vold mot kvinner

Tidligere denne måneden skrev Dagbladet at siden år 2000 har 81 kvinner blitt drept av sin tidligere partner. Og denne uken fikk vi nesten vårt 82. offer. Men heldigvis overlevde kvinnen denne gangen.

Jeg skulle likt å se noen statistikker som viser en oversikt over ting folk kan være redde for å gjøre, men som faktisk er mindre farlig å gjøre enn å leve med sin partner.

For eksempel: Etter 9/11 var det mange som ble engstelige for å fly. Jeg bodde i Spania på den tiden og det påfølgende året var det "Kvinnens år" i Spania. Der gikk den en kampanje på radio som gjorde inntrykk - kampanjen fortalte at det er farligere å leve med sin partner enn å fly.

Jeg er ikke mannevond - jeg har heldigvis klart å holde meg unna voldelige menn, men tallenes tale er klar:

• Hvert år blir mellom 8000 og 9000 kvinner voldtatt i Norge.
• I 2002 ble 681 voldtekter anmeldt til politiet. Samme år fikk kun 52 overgripere en straffereaksjon.
• I 2002 tok 43 104 personer kontakt med landets krisesentre.
• Hvert år må 2 500 kvinner overnatte på et av landets krisesentre på grunn av mishandling.
• På grunn av menns vold er over 1000 kvinner i Norge på flukt. Mange av dem bor på hemmelig adresse og får navnet og personopplysningene sine slettet fra offentlige registre.
• Over halvparten av kvinnene som bor på krisesentrene har utviklet angst og depresjoner.

(Kilde: Vold i parforhold - ulike perspektiver, NIBR-rapport 2005:3. Denne rapporten kan du selv lese her.)

I tillegg til disse deprimerende tallene kommer all vold som utøves av menn utenfor parforhold.

Det snakkes mye om vold blant innvandrere etc , men jeg synes man skal se det store bildet i stedet. Skal vi snakke om en gruppe som utøver mest vold er det gruppen "menn" vi bør snakke om. Det er menn som står for det aller meste av jævelskapen som foregår her i verden og kanskje det er på tide å virkelig ta dette på alvor og trappe opp forebyggende arbeid. Allerede som småbarn er jenter og gutter ulike hva vold angår og etter min mening burde forebyggingen starte allerede på barneskolen.

Her er en deprimerende kollasj av noen av de 81 kvinnene som har blitt drept av forsmådde og forskrudde partnere siden år 2000. Mer om kvinnedrapene kan du lese HER.

Planlegger Molboerne verdensherredømme?

Las akkurat en artikkel i Dagbladet og kjente at jeg ble skikkelig forbanna!

Det dreier seg om den norske studenten som ble funnet død i husbåten sin i København etter at han hadde fått et ølglass i hodet på en bar. Han var bløder og døde derfor av skaden han fikk.

Det viser seg at han og noen venner dro på sykehuset og prøvde å forklare at han var bløder, men at sykepleieren ikke forsto. Dette var i Danmark og studentene var norske, men akkurat hvor vanskelig skal det være å forstå norsk? Det er da bare å legge litt godvilje til.. evt ta det på engelsk eller skrive det ned om sykepleieren er så håpløs.

De hadde sagt gang på gang at han var bløder, men hun forsto ikke og sa at hun ikke såg noe blod. Så hadde de prøvd seg på det latinske ordet for "Blødersykdom" - som er "hemofoli". Da hadde hun misforstått atter en gang og trodde de sa "homofili" og tydelig gitt beskjed om at han ikke trengte behandling for homofili.

Akkurat HVOR dumme sykepleiere er det lov å ansette? Hvordan i #¤%#%# klarte denne kvinnen å komme seg gjennom sykepleier studiene?

Til og med JEG vet hva hemofoli er. Fyyyyy f.. jeg blir så forbanna av å tenke på dette... og nå er da denne unge gutten død som en følge av en sykepleier som kanskje heller skulle funnet seg noe annet å gjøre. Og det håper jeg da inderlig også at hun gjør....

Jeg har bodd i Danmark og jeg opplevde faktisk nesten daglig slike idiotiske situasjoner. Heldigvis ingen som fikk så dramatiske følger som dette, men jeg tuller ikke; så og si daglig opplevde jeg slike molbo-situasjoner. Av og til visste jeg ikke om jeg skulle le høyt eller sette meg ned og grine. Vi har vel alle hørt en og annen molbo historie og jeg kan fortelle dere at Molboerne må ha formert seg som kaniner for det kan virke som om hele Danmark er tykt befolket av Molboere.

Artikkelen jeg refererer til kan du lese HER

Nøtte gives The Evil Eye

Jeg humret skikkelig godt da jeg las en artikkel om en mann som tuslet rundt i hagen sin en dag.. og følte seg plutselig veldig beglodd.

Han prøver å finne kilden til dette brennende blikket.. ser opp.. og får øye på dette:

Ikke så rart han følte han hadde et par øyne som fulge seg nei.. Det stakkars lille ekornet Nøtte hadde satt seg fast i fuglekassa.. og stirre var stort sett det eneste han kunne gjøre...

Det hører med til historien at mannen befridde Nøtte fra sitt fuglefengsel og at han hoppet lykkelig på hodet hans og videre ned på bakken og ut i friheten og det glade ekornliv.

Historien i sin helhet kan du lese HER

Vårens kopplam

Denne uka gjorde jeg noe som jeg ikke har gjort siden jeg var lita jente. Jeg og niesen min var hos en bonde her i bygda som har fått så mange lam denne våren. Og nå hadde han åtte kopplam som vi var så heldige å få hjelpe til med å mate. Dyrekjær som jeg er, var jeg selvfølgelig i syvende himmel. De var noen utrolig sjarmerende, små ulldotter. To var skikkelige rabbagaster og fulgte etter oss samme hvor vi gikk, mens to andre igjen var veeeeeeldig beskjedne og stirret på oss med store øyne fra helt innerst i båsen. Nå skal de snart slippes ut - det skal bli kjekt å følge med de. Og forøvrig skal jeg aldri mer spise fårepølse... eller fårikål.. eller..

I dag synes jeg synd på de overivrige blomstene

Nå tror jeg det er mang en overivrig og våryr blomster som angrer på sin galskap. De sprang jo ut så alt for tidlig. I dag hagler, blåser og regner det - og det er kaldt og guffent. Det har kommet nysnø på fjellene også.

Jeg sitter og ser på naboens påskeliljer og synes det ser ut som de står og hutrer i samlet flokk og prøver å holde varmen. Nå angrer de nok på at de var så ivrige og sprang ut ved det første, lille vårtegn.

Og vi var alle einige om at det hadde vore ein gild tur

Jeg har hatt en fantastisk fin helg. Jeg var så heldig å bli invitert med til et flunkende nytt Spa hotell i Son av min gode barndomsvenninne, Mona. Vi har virkelig kost oss med jacuzzi, svømmebasseng, deilig mat og drikke.

I tillegg til Mona har jeg også møtt to andre av mine beste venninner. Så dette var en langhelg jeg kan leve på lenge.

Men det finnes likevel et skår i gleden.. nemlig meg selv! Jeg har tidligere nevnt at jeg noen ganger blir fryktelig oppgitt av meg selv - og denne helgen var enda en av de gangene jeg svært gjerne ville bedt meg selv ta meg en lang tur på ei kort brygge.

Det startet torsdags morgen da jeg var på vei til flyplassen. Jeg hadde tenkt å sette igjen bilen på rutebilstasjonen og ta flybussen til Vigra. To av niesene mine skulle hente bilen senere samme dag. Jeg beregnet god tid, men da jeg ankom rutebilstasjonen så jeg likevel flybussen kjøre rett foran øynene mine. Jeg har fremdeles ikke helt forstått om det var jeg som var treig, den som var snar eller jeg som er gal hehe. Men jeg måtte da altså kjøre selv til flyplassen og sette bilen på langtidsparkering. Så da ble helgen ikke så billig som jeg hadde håpet likevel.

Så gikk alt fin-fint helt til Lørdagskveld. Da klarte jeg å miste den ene kontaktlinsa mi. Jeg håpet at jeg hadde en ekstra og leita i alle vesker og kofferter.. uten hell. Så da ble det brilleslange på meg hele søndagen. So much for å prøve å se lekker ut når man først er på hotell haha. De brillene mine er ikke mye fine.

Søndags ettermiddag da jeg akkurat hadde kommet tilbake til Oslo oppdaget jeg at jeg hadde glemt igjen lommeboka på hotellet!
Og jeg innsåg at jeg hadde
A) et cash problem... jeg måtte jo ha penger til bom og parkering
B)et hvordan-få-bilen-ut-av-parkeringen problem - jeg hadde jo brukt visa kortet når jeg kjørte inn bilen og man må bruke det samme for å få den ut igjen
C) et identifikasjonsproblem. For å fly måtte jeg jo identifisere meg og nå lå jo både førerkort og Visa på hotellet
D) et politi-problem. Dersom jeg skulle være så uheldig å bli stoppet i kontroll, hadde jeg jo ikke med meg sertifikat.

Men ting ordner seg for kjekke jenter. Mona lånte meg penger så jeg hadde til bompenger og hun kjørte meg til flyplassen. Hotellet skulle sende meg lommeboken. I mellomtiden fikk jeg kortnummeret av de slik at jeg kunne bruke det til å få bilen ut av parkeringen. Og da jeg gikk gjennom alle pakkenellikene mine på leit etter en kontaktlinse hadde jeg oppdaget at passet mitt tilfeldigvis lå i en av lommene på kofferten. Så da hadde jeg heldigvis identifikasjon og kunne komme meg på flyet.

Så gikk ting knirkefritt en stund. Flyet landet trygt på Vigra. Der møtte jeg en eks-venninnes eks-stefar og vi kom i prat. Han hadde bilen ståendes på andre siden av den undersjøiske tunellen til Ellingsøya. Jeg tilbød meg at han kunne sitte på dit med meg. Det tok noen ekstra minutter å få bilen ut av parkeringen, men det gikk ganske greit. Jeg trodde nå at jeg hadde tullet og rotet det til nok denne helgen.. at tabbekvoten min var brukt. Men dengang ei.. da vi kom til tunellåpningen var den stengt pga tunellarbeid. Ingen privatbiler slapp gjennom - bare flybussen. Stakkars mann som hadde valgt å sitte på med meg. Han kunne jo tatt bussen i ti minutt og så sittet trygt i sin egen bil. Nå måtte han i stedet ta ferge sammens med meg til Ålesund og så komme seg derfra til dit bilen hans sto - det er dobbelt så langt å kjøre! Jeg tilbydde meg å skysse ham, men han fikk en kompis til å kjøre i stedet.

Men midt oppe i alle problemene var det nå faktisk veldig koselig da. Han er en veldig morsom og kunnskapsrik mann så jeg lærte meg et par nye ting på turen - og noen nye vitser også hehe.

Og vi ble bokstavelig talt begge "einige om at det hadde vore ein gild tur".

Denne bør også sees

mulig du får litt gåsehud :)

http://www.youtube.com/watch?hl=sv&v=yVU4IkzMNIo&gl=SE

Her er enda en bra en:

http://www.youtube.com/watch?v=D4mB94ejivU

Atlanterhavsveien bør oppleves

For de av dere som enda ikke har vært på Atlanterhavsvegen er det bare å sette seg i bilen og kjøre dit. Det er etter min mening en av få turistatraksjoner som faktisk ikke er overvurdert. Jeg kjører ofte over den for å besøke mine foreldre som bor på Averøya. Det er like flott å kjøre der hver eneste gang, samme hva slags vær det er.

Her har dere en bilreklame som er filmet i storm på Atlanterhavsvegen. Se så flott det ser ut!



Og her er den i finere vær - fremdeles like fin:

Håpløs - jeg?

I helga skulle jeg i konfirmasjon til min vennines datter. Den har jeg visst om lenge og selskapet skulle holdes i lokalene der hun jobber. Som jeg visste godt hvor var.. TRODDE jeg.

For en gangs skyld var jeg til og med for tidlig ute. Men da jeg kom til bygget jeg trodde selskapet skulle holdes i.. gikk det ikke an å komme inn.. dørene var låst og ringeklokka hadde kode som jeg ikke ante hva var. Prøvde å ringe veninnen min og en eneste andre gjesten jeg kjente som skulle dit. Men fikk ikke svar. Så sto jeg der da som et nek.. finpynta og i pumps som ga meg gnagsår slik at jeg ikke klarte å gå normalt og med ei kake i hånda. Jeg haltet rundt i området og prøvde å finne en annen inngang, men nei.. spurte meg litt rundt .. men ingen suksess. Etter tre kvarter og sterkt synkende humør fikk jeg søster til å undersøke søke på selskapet veninnen min jobber i... og sannelig hadde de ikke lokaler et annet sted i byen også. Det var like ved. Men der var det samme prosedyre.. haltet meg bort bare for å finne låste dører.. uten mulighet til å ringe på.. og fremdeles ikke noe svar å få hos vennene mine.

Jeg kjenner at jeg veldig ofte blir VELDIG irritert på meg selv... jeg blir skikkelig lei av meg selv noen ganger.. og dette var en av de gangene. Jeg hadde mest lyst å sette meg ned på en benk og trøstespise hele kaka. Men det er nå litt for gale da.. Her har jeg bodd i mange forskjellig land og reist rundt og aldri hatt noen problemer med å orientere meg rundt og finne frem. Så skulle jeg ikke finne en "#%#% konfirmasjonsfest i min egen lille by!!! Det såg jeg på som et ekstremt nederlag.

Atter en gang måtte min søster google.. og tror du jammen ikke de hadde enda noen lokaler da.. utenfor byen.. hvor mange lokaler i en så liten by som Ålesund kan et selskap ha?!!! Jeg kjørte til henvist adresse og jammen.. der var selskapet!

Jeg var da altså den ENESTE av ca 70 kaffegjester som ikke visste om dette bygget... men jeg kom meg da i det minste dit til slutt.. og fikk kippet av meg skoene mens jeg spiste deilig stykke lilla ostekake!

Dagens sang

Jeg er litt glad i 70-talls musikk. Fant denne lille juvelen som må deles:

Dagens bilde

Er det ikke fantastisk? Man MÅ bli glad av å se dette kunstverket. Aner ikke hvor det er fra - jeg fikk det av en kompis som deler min sans for humor. Spesielt treet får meg til å knise:

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

- Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg må si at april er jammen ikke så verst. I går kveld hadde jeg det fantastisk flott! Snille Anne-Marthe hadde invitert til jacuzzi i hagen sin. Og det var bare helt utrolig deilig. Sitte dyppet i varmt vann i en hage nede ved sjøen en sein, mild Aprilkveld med godt selskap. Håper vi kan gjenta dette for det ga jammen mersmak ;)

Det ble en del knising og fnising fordi jeg ble utsatt for et litt merkelig fenomen. Jeg hadde store problemer med å holde beina mine i vannet - de fløt opp hele tiden. Jeg har aldri opplevd noen lignende, men jeg måtte altså feste beina fast til noe eller anstrenge meg for at de ikke skulle flyte opp. Jeg har ganske mye vann i kroppen for tiden så jeg mistenker at det kan være noe av grunnen. Men da vet jeg at jeg kan føle meg trygg på sjøen i sommer - ingen redningsvest på denne jenta nei - jeg flyter jo som en dupp!

Takk for i går Anne-Marthe og Eli-Anne - det var veldig koselig.

Det er ikke alltid greit å være pusekatt

Wallstickers er tingen

Jeg er litt i interiørmodus for tida - og har oppdaget wallstickers. Tror jammen jeg må ha meg noen og dekorere de kjedelige kjøkkenskapene mine med.

Har funnet et par kule på

Happylines
The Wall Company
Trendystickers

En annen favoritt

SIA fra forrige post får meg til å tenke på Susanne Sundfør fra Norge . Vet ikke.. men jeg synes de minner litt om hverandre.

Her her Susanne Sundfør:

Vårens soleklare favoritt CD

Jeg blir ikke lei av SIAs CD "Some People have REAL problems".
For en stemme! Og fantastiske sanger. Her er noen smakebiter:

Min mørke hemmelighet

Jeg må dele en mørk hemmelighet med dere:
Jeg var ikke som andre barn - jeg vokste nemlig opp uten telefon, uten farge TV, og faktisk deler av oppveksten uten toalett eller dusj i huset.

Mine første minner har jeg fra vårt hus på Skodje. Dette var tidlig på 70 tallet så det var kanskje ikke så vanlig at alle hadde telefon da. Men så skulle vi bygge hus i Vegsundet - og for å bo nærmere når vi bygget, flyttet vi til et lite, lyseblått hus nede ved sjøen i Leitavågen i Spjelkavika.

Huset hadde ikke innlagt vann - men en brønn og en vannpumpe. Vi hadde derfor ikke bad - og hver søndag pleide hele familien - 6 barn og 2 voksne - å reise til Brødrene Sunde der pappa jobbet, og dusje i garderoben der. Du kan tro vi var et syn - der vi mannsterk troppet opp for vår ukentlige dusj.

Vi hadde et tørrklosett stående i det lille skapet under trappa. Der var det ikke lagt inn lys - så om man lukket døra, satt man der og gjorde sitt fornødne i stummendes mørke. Jeg var heldigvis så lita at jeg satt gladelig med døra åpen. Det var visst pappa som var dotømmer - og jeg har hørt rykter om at han visstnok tryna en gang og fikk alt innholdet over seg.

Da vi flytta til Vegsundet fikk vi endelig baderom igjen - to bad til og med! Men telefon - det hadde vi fremdeles ikke. Jeg var såpass ung at min verden var for liten til å savne telefon. Men mine eldre søsken - jeg fatter ikke hvordan de taklet å ikke ha telefon. Jeg husket at vennene deres pleide å ringe naboen vår og spør om å få snakke med de. Det hendte ganske ofte at naboen måtte komme og ringe på og si at det var telefon til den og den... det må nå egentlig ha vært gankse irriterende for de. Vi var jo 6 barn .. og de fleste hadde mange venner som ikke bodde i nærheten og som sikkert ringte til naboen i tide og utide.

Det er egentlig ganske utrolig å tenke på. Jeg var 12 år når vi endelig fikk telefon i hus. Det var når vi flytta til Tennfjorden og foreldrene mine hadde fått litt ekstra penger fra salget av huset vårt i Vegsundet. Jeg kan fremdeles huske telefonnummeret - 13555. Jeg prøvde å ringe det her en dag bare for moro skyld. Det tilhører nå en barnehage, så vårt gamle nummer er tatt godt vare på. Jeg hadde ikke likt det om det hadde blitt omgjort til faksnummer for eksempel :)

Et magisk øyeblikk

Dette klippet er verd å se. Slike øyeblikk får man gåsehud av:

http://www.youtube.com/watch?v=RxPZh4AnWyk

Flotte vintage bilder

Jeg fant disse vakre bildene på http://www.art-e-zine.co.uk/

Tenk så nydelig disse hadde blitt i glass og ramme:

Oppussings-Elin

Nå har jeg ENDELIG fått malt hjemme hos meg. Før såg veggene slik ut (ikke mine møbler - dette bildet er hentet fra prospektet og er tatt før jeg flyttet inn):


For så vidt fint det, men jeg ville sette mitt preg på bungalowen - og hadde et brennende ønske om å male alt lyst. Så nå har jeg da altså gjort det. Har ikke noe godt "etter" bilde enda, men har tatt noen bilder av møbler jeg skal selge og da ser du fargen i bakgrunnen. Fargen er "Claro" - men det er jo egentlig bare en litt varm hvitfarge da.
I tillegg til å male vegger skal jeg ha ny tapet mellom over og underskap i kjøkkenkroken. Jeg har kjøpt en tapet med limegrønne, rosa, beige og lyseblå striper. På den måten er det lett å skifte farge stil senere. Og så har jeg noen kule limegrønne kjøkkenting som jeg ønsker å fortsette å bruke.

Det ble sååå fint med lyse vegger. Faktisk veldig stor forandring. Så nå har jeg lyst å forandre stil også. Jeg har i flere år hatt retro stil, men nå vil jeg ha det litt Shabby Chic - eller.. sommerstue-aktig kan man heller si.

Jeg har ikke råd til ny sofa, men har bestilt meg to sofatrekk. Jeg får se hvilket som ser best ut og sende det andre tilbake. Det er mulig det rosa blir overkill.

Alle møbler skal være lyse. Og jeg har fått det for meg at jeg vil ha et rundt spisebord. Og så har jeg sett at det er in med ulike kjøkkenstoler - så det må jeg også ha :)

På Plantasjen fant jeg noen skikkelig flotte tepper. De hadde i flere farger, men jeg falt for de rosa/hvite. Det er plastiktepper - og det har jeg sett ofte i interiørblader som Rom 123 :) Jeg var litt i tvil da jeg kjøpte teppene, men da jeg kom hjem og fikk sett de i sitt rette element såg jeg at de var kjempeflotte. De kan brukes på begge sider - på den ene siden er de hvite med rosa mønster og på den andre rosa med hvitt mønster. Plastikk tepper er jo lette å holde rene og suger ikke til seg så mye støv som vanlige tepper. Midt i blinken for meg. Jeg betalte rundt en hundrelapp for hvert teppe. Og gleden var stor da jeg såg et nesten identisk teppe i et interiørblad. Teppet var fra Shabby og kostet 1200 ca hehe. Jammen gjorde jeg et varp der.

Teppet kan du skimte under bildet av bordet her. Og om man snur det blir det altså hvitt med rosa mønster på:

Som den våkne leser kanskje skjønner - så blir det fort for mye med dette teppet og det rosa sofatrekket hehe. Tror jeg går for det beige sofatrekket - for da kan jeg jo pynte opp med fancy puter i stedet :)

I tillegg har jeg bestilt meg noen fine fat og kopper samt gardiner som skal være med på å lyse opp i tilværelsen:

Sofatrekkene har ankommet i dag, skal hente de straks - så da får jeg se hvordan de blir.

Ting på ønskelista er disse flotte bordlampene fra Ikea og TV-Benk fra Jysk:

Dette blir så bra. Fortsettelse følger:)

Børre på rømmen

Kanskje også på tide med en oppdatering på Børre-fronten.

Børre er jo min nyadopterte katt som kom til meg en august dag i fjor og som det viste seg at eieren ikke ville ha. Kan ikke fatte og begripe det - han er jo sånn en go'pus.

Vel, i påska dristet jeg meg til å la pusene være alene i to netter. Jeg dro til Averøy fredags kveld og kom tilbake i tre tiden på Søndagen. Det var varmt i været og jeg hadde satt ut masse mat til de. Jeg har alltid ellers pleid å fått noen til å sleppe de inn om kvelden og ut om morgenen fordi jeg er så redd at kattene skal møte på slemme rever om nettene. Men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle være litt mindre hønemor. Men da jeg kom hjem søndagen satt både Birk og Bea og ventet på meg, men Børre var ikke å se. Han er kastrert og kastrerte katter er ikke like rastløse som andre. Det er ikke så vanlig at kastrerte katter er på rømmen.

Stakkars naboer. Hele denne uka har de med jevne mellomrom hørt noen rope "Børre" hehe. Jeg har vært i skogen og sett etter ham, hengt opp lapper etc. Men uten resultat. Fredags kveld begynte jeg å miste motet. Tenkte at da har han vel blitt drept av en rev. Men natt til søndag hørte jeg plutselig noen som gikk på taket! Og det er bare Børre som har oppdaget at det er kult på taket så jeg forsto det måtte være ham. Jeg åpnet ytterdøra og hørte at noen fikk det travelt der oppe på taket... og svisj så smøg en skygge forbi meg og inn døra.

Han såg like fin ut, fin i pelsen og rund mage - så det såg ut som han har hatt ei fin uke.

Godt å ha deg tilbake, go'Børre!

Sang-helg

Siden jeg nå er på bloggeren igjen, kan jeg like gjerne fortelle om den ene hobbyen min, som er korsang. Jeg synger Alt i det lokale koret og synes det er kjempegøy. Anbefaler alle som liker å synge å starte i et kor - sang og trening er slike ting man blir glad av.

I helga hadde vi årets vår-konsert. Det var utrolig morsomt. Vi sang sanger som Fields of Gold, Bohemian Rhapsody, Tears in Heaven etc. Vi hadde med oss en ung gutt fra bygda som solist - og han var utrolig dyktig! Det var virkelig en fornøyelse å høre på ham - enkelte sanger fikk jeg rett og slett gåsehud av.

Pga konserten har det blitt mye synging i det siste. Vi hadde øving både tirsdag, torsdag lørdag og søndag før konserten - travelt - men kjempegøy. Det kan egentlig aldri bli for mye sang :)

Excuses, excuses

Kanskje det er på tide å blogge litt mer aktivt igjen.
Det har vært svært stille fra meg så langt i år. Grunnen til det er hovedsakelig at jeg har vært sååååååå syk!!

Jeg som nesten aldri er syk har plutselig vært kjempedårlig. Det started allerede rundt nyttår med en ukes influensa. Jeg lå rett ut hele uka - og det var ikke noen hyggelig start på det nye året. Så - to uker etter fikk jeg omgangsyke. Den varte riktignok bare noen få dager, men det var jammen ubehagelig.

Så gikk det noen dager og jeg begynte å få vondt i en ankel og halte litt.. men jeg tenkte ikke noe mer over det. Tenkte at jeg sikkert hadde forstuen den litt. Så fikk jeg vondt i ene håndleddet også. Vel vel.. tenkte fremdeles ikke så mye over det. Så fikk jeg vondt nedover sidene på lårene - utsiden altså. Det kjentes ut som gangsperre - og jeg hadde vært flink å trene den siste tiden.. men det var nå et merkelig sted å ha gangsperre. Sååå fikk jeg da også vondt i den andre ankelen og det andre håndleddet. Og DA tenkte jeg at det måtte være noe galt. Jeg gikk rundt og haltet og det var vondt å sette seg ned/reise seg opp etc etc. I tillegg føltes det som jeg hadde feber hver kveld. En morgen våknet jeg av vekkerklokka og da jeg skulle løfte hånden for å slå den av gjorde det veldig vondt i håndleddet bare av å løfte hånda! Og det ble bare verre og verre... til slutt hovnet begge ankler og håndledd opp - alle sener og muskelfeste i beina gjorde vondt .. til og med under hælene gjorde det vondt. I tillegg til denne feberfølelsen - men jeg hadde ikke feber.. bare følte det akkurat som når man har feber.. uten at jeg var varm. Jeg klarte ingenting.. ikke å gå.. ikke bruke hendene til noe.. jeg var rett og slett ganske hjelpesløs. Heldigvis kom niesen min, Camilla og var hos meg noen dager til det verste var over. Hva jeg skulle gjort uten henne aner jeg ikke.

Det viste seg at jeg hadde lungebetennelse + noe som heter "Reaktiv leddgikt" eller "Reaktiv Artritt". Det er noe man kan få som en reaksjon av en kraftig betennelse i kroppen. Det kan visst vare 3-12 mnd av gangen og sjangsen for å få det igjen er ca 15% hvert år. Det finnes ingen medisin mot dette. :(

Men nå føler jeg meg heldigvis fin igjen. Kjenner det fremdeles på siden i lårene, men resten av meg er i fin form.

Pga dette har det da ikke vært så inspirerende å blogge. Men nåååå skal det blogges igjen :)

Våropprydding - møbler til salgs

Make a Smilebox scrapbook

Listen carefully, Ferd'nan!

Jeg satt og tittet litt i avisen og da jeg kom til vitsesiden slo det meg hvor stor forskjell det er på min og mine foreldres generasjons sans for humor.

Jeg synes for eksempel Nemi er utrolig morsom. Men hvem i all verden er det som ler av Ferd'nan? Hvem?? Denne tegneserien har eksistert så lenge jeg kan huske, og siden stripen enda trykkes i norske medier er det rimelig å anta at noen synes han er morsom.
Men se bare her.. hva er så morsomt med dette?



Det er vel få ting som markerer generasjonskløften bedre enn humor.
Jeg og mine foreldre for eksempel, har svært få fellespunkt i vår sans for humor. Min mor ler seg skakk av Karl og Co, menst jeg bare blir forlegen av denne humoren. Du skjønner poenget lenge før det kommer og når det først kommer er det likevel overhodet ikke morsomt.

Menst de fleste av mine foreldres generasjon elsker humor med overdrivelse, sitter vi andre og humrer av det motsatte - nemlig underdrivelse. Jeg tror for eksempel ikke at mange over 60 synes "The Office" er noe morsomt.

Men det er faktisk to TV-Programmer både jeg og mine foreldre liker, nemlig "Allo Allo" og serien med "Miss Bucket". Jeg vet ikke akkurat helt hva det er med disse programmene som gjør at de skiller seg ut og passer flere generasjoner. Jeg tror det mest er at karakterene er så fabelaktige og så sjarmerende at man blir litt glad i de.

Ingen fisker døde i 2008

Jeg kom over denne artikkelen i Romsdals Budstikke. Jeg synes da vitterligen å huske at jeg spiste en del fisk i 2008. Var kanskje importert fisk det da.. for som dere ser så var det ingen fisker som døde i 2008. Da er det jubel og glede i Tare Mare By, tenker jeg.

Hvem kler pelsen aller best?

Godt nytt år

Da er vi i det herrens år 2009 - her et litt forsinket godt nyttår fra meg.

Det ble lite blogging på meg i jula av den enkle grunn at det eneste jeg har å melde fra juleferien dreier seg om feber, hosting og diare. Så jula har stort sett blitt tilbrakt i senga, på sofaen og på toalettet.

Etter en litt seig start på året håper jeg å kunne komme sterkere tilbake. Jeg er nå stort sett frisk igjen og hjernen fungerer såpass igjen at jeg kan reflektere litt.

2008 var et ganske OK år for meg. Det startet litt kjipt med at jeg måtte flytte fra leiligheten min, men så fant jeg den skjønne bungalowen min og da var alt glede igjen. Og året har stort sett blitt tilbrakt der. Jeg trives så godt der at jeg helst vil være der hele tiden.

Men jeg rakk likevel å farte litt da.. jeg var et par ganger i Stockholm, samt i Trondheim, Oslo, Kragerø og et par Averøy turer.

I tillegg bodde søsteren min hos meg i ca 2 måneder og niesen min i en måned.

I August fikk jeg et nytt familiemedlem - lillepusen Børre vandret inn på tunet en dag og bestemte seg for å bli.

Jeg har aldri vært så opphengt i nyttårsforsett, men planen for året er å komme ordentlig i gang med treningen igjen. Og det er år og dag siden jeg har ridd nå.. og den kan vi ikke ha noe av.. så ridingen skal gjenopptakes. Og dette er året da jeg skal bli flinkere til å møte vennene mine igjen. Jeg har vært litt for usosial etter at jeg flyttet opp igjen så der skal jeg skjerpe meg :)