Noen som trenger en gråtekone?

Jeg hadde nemlig egnet meg godt som det. Jeg griner for ingenting! Og ofte gjør jeg skam på meg fordi jeg griner mer enn den som har mest grunn til å grine...

Her om dagen fikk jeg vite at en veninne må avlive hunden sin pga en medfødt feil i ryggen som gjør at den har smerter når den går.. og jeg kunne ikke noe for det.. prøvde så godt jeg kunne å la være å grine.. men uten hell...

For en stund siden fikk koret jeg synger i forespørsel om vi kunne synge i begravelsen til et tidligere medlem av koret - en som jeg aldri har møtt. Jeg var den ENESTE som hadde problemer med det. Det var flere andre der som heller aldri hadde møtt ham, men som gladelig stilte. Det var ikke det at jeg ikke kjente denne mannen som var saken.. men jeg visste at jeg kom til å begynne å storgrine i kirka.. og gjøre skam på hele koret.. det ville sett temmelig teit ut dersom en som aldri hadde møtt denne mannen grein mer en hans egen familie..

På 17. Mai når nasjonalsangen synges er det så vidt jeg klarer å synge annenhver note fordi jeg kjemper med å holde gråten tilbake... det er så alt for rørende når gamle mennesker som er dårlige til beins karrer seg på beina for å stå når nasjonalsangen synges.

Jeg har måtte slutte med å se på Animal Planet fordi de så alt for ofte viser programmer med triste utfall for dyr.... da sitter jeg og griner hele tiden.. og når slusene først er slått på for dagen.. ja da er det så lett å grine for alt mulig annet også..

Og avskjeder.... det takler jeg særs dårlig.

Gråtekoner er vel ikke så mye brukt lenger, men om de hadde vært det, kunne jeg jammen meg ha tjent meg en formue. Om det er noe jeg passer til her i livet så er det en jobb som gråtekone.