Da er det på'an igjen. Nå har jeg fått enda en smådesperat pusekatt på dør.
Denne gangen er det en høygravid pusefrøken. Magen er så stor at det ser ut som hun kan føde i hvert øyeblikk. Og jeg er livredd for at hun skal finne på å føde i min hage. Jeg har jo ikke hjerte til å la ungene ligge ute...
Hun dukket opp i går og virker veldig vant til folk. Jeg slapp henne ikke inn, men mat måtte stakkaren få så jeg satte litt tørrfor inn i uthuset.
Det er helt tydelig at hun ikke finner veien hjem og at hun har bestemt seg for at jeg er hennes nye hjelper.. i går kveld satt jeg og Kine og pratet i stua ..og med jevne mellomrom sto hun på stolryggen av terassemøblene mine og gnikket med labbene på vinduet mitt mens hun mjauet i ett sett. Hun ville såååååå gjerne inn til oss.
I dag tidlig når jeg skulle på jobb var hun der enda. Om dere kjenner noen som savner en slik katt må dere ta kontakt.
Jeg kan desverre ikke ha henne her.. det får være nok at jeg tok over Børre i fjor... men nå kan jeg ikke ha flere puser :( Og så vil hun jo i tillegg få unger ganske snart.. huff.
Jeg kan ikke forstå at det kan være en av naboenes katt.. for hvorfor i all verden går hun ikke hjem da? Hun ville da aldri stått og skrapet på stuevinduet mitt om hun ikke behøvde hjelp.
Jeg skal henge opp lapper rundt omkring i dag og spørre litt rundt på bygda.. så håper jeg det ordner seg <3
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar