Og vi var alle einige om at det hadde vore ein gild tur

Jeg har hatt en fantastisk fin helg. Jeg var så heldig å bli invitert med til et flunkende nytt Spa hotell i Son av min gode barndomsvenninne, Mona. Vi har virkelig kost oss med jacuzzi, svømmebasseng, deilig mat og drikke.

I tillegg til Mona har jeg også møtt to andre av mine beste venninner. Så dette var en langhelg jeg kan leve på lenge.

Men det finnes likevel et skår i gleden.. nemlig meg selv! Jeg har tidligere nevnt at jeg noen ganger blir fryktelig oppgitt av meg selv - og denne helgen var enda en av de gangene jeg svært gjerne ville bedt meg selv ta meg en lang tur på ei kort brygge.

Det startet torsdags morgen da jeg var på vei til flyplassen. Jeg hadde tenkt å sette igjen bilen på rutebilstasjonen og ta flybussen til Vigra. To av niesene mine skulle hente bilen senere samme dag. Jeg beregnet god tid, men da jeg ankom rutebilstasjonen så jeg likevel flybussen kjøre rett foran øynene mine. Jeg har fremdeles ikke helt forstått om det var jeg som var treig, den som var snar eller jeg som er gal hehe. Men jeg måtte da altså kjøre selv til flyplassen og sette bilen på langtidsparkering. Så da ble helgen ikke så billig som jeg hadde håpet likevel.

Så gikk alt fin-fint helt til Lørdagskveld. Da klarte jeg å miste den ene kontaktlinsa mi. Jeg håpet at jeg hadde en ekstra og leita i alle vesker og kofferter.. uten hell. Så da ble det brilleslange på meg hele søndagen. So much for å prøve å se lekker ut når man først er på hotell haha. De brillene mine er ikke mye fine.

Søndags ettermiddag da jeg akkurat hadde kommet tilbake til Oslo oppdaget jeg at jeg hadde glemt igjen lommeboka på hotellet!
Og jeg innsåg at jeg hadde
A) et cash problem... jeg måtte jo ha penger til bom og parkering
B)et hvordan-få-bilen-ut-av-parkeringen problem - jeg hadde jo brukt visa kortet når jeg kjørte inn bilen og man må bruke det samme for å få den ut igjen
C) et identifikasjonsproblem. For å fly måtte jeg jo identifisere meg og nå lå jo både førerkort og Visa på hotellet
D) et politi-problem. Dersom jeg skulle være så uheldig å bli stoppet i kontroll, hadde jeg jo ikke med meg sertifikat.

Men ting ordner seg for kjekke jenter. Mona lånte meg penger så jeg hadde til bompenger og hun kjørte meg til flyplassen. Hotellet skulle sende meg lommeboken. I mellomtiden fikk jeg kortnummeret av de slik at jeg kunne bruke det til å få bilen ut av parkeringen. Og da jeg gikk gjennom alle pakkenellikene mine på leit etter en kontaktlinse hadde jeg oppdaget at passet mitt tilfeldigvis lå i en av lommene på kofferten. Så da hadde jeg heldigvis identifikasjon og kunne komme meg på flyet.

Så gikk ting knirkefritt en stund. Flyet landet trygt på Vigra. Der møtte jeg en eks-venninnes eks-stefar og vi kom i prat. Han hadde bilen ståendes på andre siden av den undersjøiske tunellen til Ellingsøya. Jeg tilbød meg at han kunne sitte på dit med meg. Det tok noen ekstra minutter å få bilen ut av parkeringen, men det gikk ganske greit. Jeg trodde nå at jeg hadde tullet og rotet det til nok denne helgen.. at tabbekvoten min var brukt. Men dengang ei.. da vi kom til tunellåpningen var den stengt pga tunellarbeid. Ingen privatbiler slapp gjennom - bare flybussen. Stakkars mann som hadde valgt å sitte på med meg. Han kunne jo tatt bussen i ti minutt og så sittet trygt i sin egen bil. Nå måtte han i stedet ta ferge sammens med meg til Ålesund og så komme seg derfra til dit bilen hans sto - det er dobbelt så langt å kjøre! Jeg tilbydde meg å skysse ham, men han fikk en kompis til å kjøre i stedet.

Men midt oppe i alle problemene var det nå faktisk veldig koselig da. Han er en veldig morsom og kunnskapsrik mann så jeg lærte meg et par nye ting på turen - og noen nye vitser også hehe.

Og vi ble bokstavelig talt begge "einige om at det hadde vore ein gild tur".