Snøfall

Det er ingen klisjé at tiden går fort - for den gjør faktisk det. Jeg drev jo akkurat og blogget om Tuva som tok morgenbadet blant blomstrene i hagen min - og nå, ikke lenge etter, har omgivelsene forandret seg. Tirsdags morgen fikk jeg meg en liten overraskelse. Et hvitt, bløtt slør hadde lagt seg over bygda. Jeg skulle bli hentet den dagen fordi jeg skulle ut på forretningsreise - så jeg fikk noen minutter for meg selv der jeg stod ved veien og ventet. Det var så koselig å stå der i stillheten og nyte snøfnuggkyssene fra den første snøen.