Takk, kjære beskyttende engel!

I dag tidlig på vei til jobb, fikk jeg sladd på bilen min. Jeg rattet og rattet, men det var umulig å få kontroll over bilen igjen. Bilen skrenet så over veien og ned en bratt skråning.. jeg snurret rundt i så fall en gang. Men midt i det hele hadde jeg klarhet nok til å tenke rasjonelt. Jeg fikk lagt hodet i fanget og beskyttet hodet med hendene. Det reddet meg fra å blir alvorligere skadet. Da bilen til slutt stoppet mot et tre, satt jeg der i mørket og klappet henrykt mens jeg sa "Det gikk bra!! Det gikk jo braaaa!". Jeg fikk kommet meg ut og noen staute karer som kom kjørende forbi tok seg av meg.

Jeg var i fin form - det eneste var at jeg hadde vondt i kragebenet og ene kjeven er litt hoven. Jeg blødde både her og der etter kutt fra glasskår. Men ellers var jeg i fin form.

Jeg var en tur på legen og fikk sjekket formen, og etterpå kom søster og hentet meg. Vi kjørte innom der bilen låg for å se etter brillene mine. Og da jeg fikk se bilen i dagslys, skjønte jeg for en flaks jeg hadde hatt. Det stakk en lang stubbe inn gjennom vinduet på førersiden, men fordi jeg hadde lagt hodet i fanget hadde den ikke truffet meg. Og bilen var totalvrak.

Takk, kjære beskyttende engel for at du passet på meg i dag!