Facebook er ikke så ille, likevel

I forrige uke laget jeg en sutrepost og klaget over Facebook, men nå merker jeg at jeg er litt glad i Facebook igjen.

Her en dag hadde plutselig niesen min tagget meg i et bilde på sida til ei jente jeg ikke ante at hun kjente. Og jammen var det ikke et barndomsbilde av meg. Det finnes desverre ikke så mange barndomsbilder av meg, så at nye dukker opp synes jeg er gull.


Bildet er tatt i gangen i huset vårt i Vegsundet - der jeg vokste opp. Se den flotte tapeten da. Hun helt til høyre er storesøsteren min, og hun i midten var en skolevenninne av henne. Det er tydelig at jeg er linselus der og puta på hodet skal forestille en slik hatt som de store jentene har.