Elin har stelt hjemme igjen...

Ok - nå har jeg overgått meg selv. Jeg blir noen ganger så oppgitt over meg selv at jeg får lyst å be meg selv ta meg en lang tur og ikke komme tilbake på en stund.. jeg trenger å ikke se meg selv på en stund....

Jeg har alltid vært et surrehode privat. I studie/jobb sammenheng har jeg full kontroll, men på privaten er jeg håpløs noen ganger.

Jeg lurer for eksempel på hvor mange timer hver måned jeg bruker på å leite etter ting i veska mi. Før hadde jeg ei lita veske og det gjorde det så vanskelig å finne ting.. derfor kjøpte jeg en stor.. med mange lommer slik at alle ting har sin plass. Men neida.. det meste blir i slengt ned i det store rommet i vesken med en fjern mine... og det er IKKE lett å finne igjen når det først har havnet i det store rommet. Og de gangene jeg er så smart at jeg feks putter mobilen i mobillomma.. ja da husker ikke at jeg var så smart når jeg skal finne mobilen igjen.. så da sitter jeg og graver i det store rommet. Mobillomma er som regel det siste stedet jeg sjekker.


I går jobbet jeg overtid og klokka var over 23 når jeg kom hjem.. og jeg til å leite etter husnøkkelen.. Den har jeg nemlig hekta av nøkkelknippet fordi jeg var på business reise for 2 uker siden og la igjen nøkkelen fordi søster skulle mate pusene mine. Og enda det har gått to uker har jeg ikke kommet så langt at jeg har hektet nøkkelen på knippet igjen. Så da satt jeg der da.. i måneskinn og niiiiileitet etter nøkkelen min mens tre kalde og sultne puser stirret intenst på meg for å få meg til å forstå at de ville inn.. NÅÅÅÅ...

Men samme hvor mye jeg leita så fant jeg ikke nøkkelen.. så til min store fortvilelse var det bare å knuse vinduet på døra.. Sånn er det når man bor alene.. ingen å ringe til for å stikke å hente nøkkelen..

Så da stod jeg der da.. og var så sint på meg selv at jeg faktisk grein.. prøvde å se humoren i det.. og prøvde å le gjennom tårene, men det gikk ikke..der og da var det IKKE morsomt. Det kom bare noen harkelyder får hylgriningen tok overhånd igjen. Der jeg stod og kostet opp glasskår forekom det meg at jeg ikke har gjort stort annet enn å sope opp glasskår i det siste.. alle tingene som låg i bilen min da det smalt har tusen små glassbiter i seg som stadig vekk dukker opp her og der.. og her forleden knuste jeg en HELT NY parfymeflaske... og i forgårs knuste jeg ei kaffekanne. Så det var IKKE morsomt.. og.. hva nytter det med verdens fineste julekrans på ytterdøra mi når den er knust og polstret igjen med papp og ulltepper.. CRAI!

Så sto jeg der da.. ei vakker desembernatt badet i fullmånelys..med en knall rosa hammer og ymse spiker i munnen som stadig falt ut fordi jeg grein sånn..og prøvde å spikre et ullteppe, en papplate og en treplate på døra mi. Å jo da.. ikke nok med at jeg hadde ødelagt vinduet i døra.. nå skulle treverket også gjennombores med spikerhull.

Endelig ferdig tenkte jeg at nååååå.. nå kan jeg slappe av og heller prøve å se humoren i det hele. Men da oppdager jeg at vannet i rørene har frosset!
Så da var det ut igjen da... og samle snø i kopper og kar for å tine. Jeg hadde jo småpuser og småkaniner som var tørste, må vite.

Forresten så fant jeg husnøkkelen min i dag tidlig... den låg i ei av de tusen lommene i boblejakka mi. I vanvare hadde jeg puttet nøkkelen i den første og beste lomma jeg fant når jeg satte meg inn i bilen i går morges.. Denne jakka bruker jeg ikke så mye.. men den har i så fall syv lommer! Alle disse hadde jeg lett gjennom. I dag tidlig oppdaget jeg en åttende lomme. laaaangt oppe på armen... og der lå den #¤#%#¤% nøkkelen....

Men nå må jeg avslutte bloggen fordi jeg skal ut og føne vannrør! Og så skal jeg måle hvor stor rute jeg trenger til å sette inn i døra igjen.
OOOhh it's hard to be a huseier..