Hvor hører Børre til?

Så har jeg altså fått enda en kattegjest. Hatt en del nå siden jeg flyttet til Skodje. Den første var en tenårings pus som streifet rundt i området jeg bodde og snek seg inn hos meg og forsynte seg grådig av maten til Birk og Bea. Til slutt tok jeg ham rundt i nabolaget og spurte alle barna om de visste hvem det var sin. Og jammen var det ikke ei liiiiiita jente som visste at det var klasseveninna sin. Og hun bodde heeelt i andre enden av bygda. Eier ble tilkalt og de kom med en gang og hentet nøstet sitt som de savnet så sårt.

Noen uker senere var jeg ute en morgen for å hente posten. Katten til naboen, Figo, var gatas skrekk og ingen av de andre kattene kunne fordra den. Men den er nå en katt likevel så jeg kosepratet med den i det jeg gikk forbi. Men jeg syntes den såg litt slukøret ut der den satt på trappa. Og plutselig stakk det et liiiiiiiiiite lysegrått kattehode opp fra sovekassen til Figo. Og så kom det lille nurket løpende til meg og mjauet uten stopp og gned seg sånn intill føttene mine at jeg ikke klarte å gå normalt. Og når jeg åpnet døren til huset mitt, smatt den inn og la seg i sofaen. Jeg fikk bekreftet at det ikke var naboen som hadde fått seg en katt til og jeg hadde ikke hjerte til å kaste ut den lille gjesten min. Etterhvert oppdaget jeg at den hadde et sår på ryggen og litt blod på potene. Jeg hang opp lapper på alle mulige steder og forhørte meg med alle i nabolaget om de visste hvem dette kunne være sin katt - men uten resultat. Etter to uker tenkte jeg at, ja ja.. da får jeg bare beholde ham selv. Men hadde ikke før tenkt tanken da eieren ringte. Hun jobbet på den ene butikken der jeg hadde hengt opp lapp og hadde først sett lappen da hun skulle rydde oppslagstavlen. De bodde ganske langt unna og hadde vært sikre på at katten hadde blitt overkjørt. Det viste seg at lille pusen hadde en jevngammel bror også som bodde der.. og det var en lykkelig gjenforening med både eier og bror.

Så i vinter kom en gammel kar rekende. Han var sjuskete og flokete i pelsen og hadde et sår på poten som han ikke tråkket på. Han ble tatt med til dyrlege og fikk antibiotika kur og greier. Enda en gang hengte jeg opp lapper overalt. Men ingen ringte. I begynnelsen fikk han bo i kjelleren min, men ettersom tiden gikk ble han nærmest fast interiør på sofaen min. Tilslutt satte jeg inn annonse i Bygdabladet, og samme dag ringte eieren. Han var såååå takknemlig for at jeg hadde tatt så godt vare på Ragnar, som han het. Jeg fikk både penger og konfekt og et fast og takknemlig håndtrykk. Ragnar hadde vandret ganske langt fordi han bodde i Apelvika utenfor Skodje tunellen. Her en dag i vår såg jeg Ragnar en gang jeg kjørte forbi. Jeg U-svinget og stoppet for å prate med Ragnar. Det var som en helt annen katt.. han hadde skinn i pelsen og svung i spranget så poten var nok helt bra igjen. Her er et bilde av Ragnar:



Og nå har jeg altså enda en framandkar i hus. Han har fått det midlertidige navnet Børre. Han fikk heller ikke komme inn den første uka, men nå har jeg ikke hjerte til å stenge ham ute lenger så han får komme og gå som han behager. Og han er like - om ikke mer hengiven enn mine egne katter. Ingen har reagert på lappene jeg har hengt opp , men i morgen kommer annonse i avisen så da regner jeg med at eierene reagerer. Han er så nydelig og god at det ikke er tvil om at noen må savne ham sårt et sted. Her har dere Børre... han er mye søtere i virkeligheten da :) Når man først skal ha innpåslitne gjester, er det likevel ikke så verst når de er så yndige som denne.