BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS

fredag 15. januar 2010

Kongelig ferd

Da er bilen fikset og jeg har ikke lenger fri-eksos.
Det var med en stor grad av andektighet at jeg kjørte hjem fra verkstedet i går - jeg følte meg på en måte så voksen der jeg kjørte rundt i en bil som ikke bråket sånn at alle snudde seg etter den og ristet på hodet. For hver kilometer følte jeg meg mer og mer andektig og i bakken opp til huset følte jeg meg faktisk kongelig. Så kongelig at jeg småvinket på kongelig vis ut vinduet til eventuelle naboer som kunne finne på å se meg - naboer som kanskje tidligere har humret i skjegget når hun rare har kommet brummende med den skranglete Skodaen sin.

Fred være med eder.

mandag 11. januar 2010

Bjartmar må ikke glemmes

Hærre bevara - som mamma pleier å si. Jeg har heeeelt glemt å fortelle dere om Bjartmar!

Jeg vet at jeg i en tidligere blogg nevnte en høygravid katt som kom til meg en sommerdag og som mer en gjerne ønsket å bo hos meg. Hun syntes visst det var et fint sted for henne å føde kattungene sine. Jeg spurte hos naboer og hengte opp lapper for å prøve å finne ut hvem det var sin katt, men ingen meldte seg. Da det såg ut som hun skulle til å føde i hvert øyeblikk, ringte jeg dyrebeskyttelsen i Møre og Romsdal og de hentet henne allerede neste dag.

I ukene som fulgte sjekket jeg jevnlig nettsidene til dyrebeskyttelsen for å se hvordan det gikk med kattemoren. Hun fikk etterhvert 4 kattunger og det hører med til historien at både hun og alle kattungene har fått nye hjem nå. Hun havnet visst i Molde :)

MEN - saken er at når jeg drev og sjekket sidene til Dyrebeskyttelsen falt jeg PLADASK for et lite kattekrek som trengte et hjem. JEG skulle jo IKKE ha flere katter - og det var side opp og side ned med andre katter som også behøvde hjem - og mange av de var nydelige, små kattunger. Denne katten var antatt å være 2-3 år.



Jeg klarte ikke å få ham ut av tankene, og til slutt ringte jeg Dyrebeskyttelsen og sa atter en gang på ekte Marte Svennerud vis: "Ittj no knussel, je tek hannj".

Dagen før han skulle hentes fant jeg på det perfekte navnet til ham. Dyrebeskyttelsen kallte ham Cactus, men han måtte da også få B-navn som de andre pusene. Så da ble det Bjartmar.


Jeg fikk vite at Bjartmar hadde blitt funnet av ei tysk dame som ferierte på Vatne. Han var tynn og pelsen var en eneste stor floke. Hun brukte lang tid på å få ham såpass fortrolig at hun kunne klappe ham. Hun tok ham så med til dyrelegen og kontaktet Dyrebeskyttelsen. Pelsen hans var så flokete at han måtte barberes og han var underernært. Hadde det ikke vært for den snille tyske dama, hadde nok Bjartmar vært død nå. Han ble funnet i Juli så Dyrebeskyttelsen antar at han har blitt dumpet - da dette desverre ikke er unormalt på sommeren.

Bjartmar er dverg - han har veldig kort kropp og korte fremføtter. Men det virker som bakføttene er for lange i forhold til fremføttene så han går litt på hælene, og man hører godt når han kommer. Jeg har aldri før hørt en katt som tramper, men det gjør altså Bjartmaren min. Han er en veldig skjønn og rar liten sak. Kosete og snill, og er ikke som andre katter. Jeg tror Bjartmar er litt tilbakestående og det gjør ham jo bare enda mer bedårende. Nå har han vært hos meg i 4 mnd, men han gjør enda ikke noe tegn til å ville ut. Han liker seg best inne, og han sover masse. Det er vel ikke så greit å gå så langt for han, stakkar. Dyrelegen mener at han ikke har det vondt, og det virker da heller ikke slik, menneskelige kortvokste går jo ofte også litt annerledes, så da er det vel ikke utenkelig at en dvergkatt gjør det også.

Han er ingen smidig kar, skal han ned fra sofaen tryner han som regel litt og for å komme opp i sofaen må han nærmest heise seg opp. Men av og til får han noen "føre" og blir skikkelig tøysete og kaster seg rundt og er på imaginær musejakt. Det burde vært filmet, han gir mange kostelige stunder.

Til slutt - om dere ønsker en ny pus - hvorfor ikke kontakte den lokale dyrebeskyttelsen og gi en voksen pus en ny sjangse i livet: www.dyrebeskyttelsen.no

Mer ruralguide - om ulykkelige biler og vedfyringsproblematikk

Da har det gått en stund siden sist jeg kom med inlegg til min Rural-guide.

Den siste uka!! har jeg gjort meg en del erfaringer som er verd å dele med andre som behøver litt opplæring i livet på landet.

Vedovn
Det er ikke lurt å stappe vedovnen så full at du nesten ikke får igjen døra. Ei heller bør man presse døren igjen så glasset sprekker. Det har nemlig jeg klart å gjøre og det slikt glass er jammen ikke billig heller.. opp i tusen kroner koster et sånnt, pittelite glass.

Om lim og ild
Om man har vært så dum at man har klart å ødelegge glasset i døra til vedovnen, bør man ikke la sin svoger overtale en til å bruke epoxy-lim - eller noen annen - til å lime på glasset igjen. Jeg hadde jo mine tvil, men min ellers så praktisk anlagte svoger påstod skråsikkert at dette var helt trygt. Blåøyd og naiv fulgte jeg hans råd og da jeg senere prøvde å fyre i vedovnen måtte jeg panikkslagen åpne alle vinduer og dører og kaste diverse furtne pusekatter ut på terassen for å sikre meg at de ikke ble gassforgiftet. Nå kan jeg kun fyre med vid åpen dør for at lumske gasser fra limen ikke skal spre seg i bungalowen.

Bilhold
Om man bor i en dal der det ofte er litt kjøligere på vinteren og dermed også en del snø - bør man ikke komme borti knappen til vindusviskerene på bilen når det ligger et tykt lag med snø på bilruta. Da kan motoren til vindusviskerene lett ryke, skjønner dere. Og det koster 18jævlaføkkingshundre å fikse!!

Om man har ødelagt motoren til vindusviskerene på bilen er det ikke enkelt å kjøre i snøvær - selv om det ikke ikke snør veldig mye.

Det ser innmari idiotisk ut å kjøre bil med åpent vindu menst man koster frontruten manuelt med en forfrossen hånd.

Om man bor i en dal der det ofte er litt kjøligere på vinteren og dermed også en del snø - bør man ikke rygge over isklumper i veien. Da er det så lett for at eksospotten ramler av, skjønner dere. Og det koster 14jævlaføkkingshundre å fikse.

Om man har vært så dum å rygge over en isklump og eksospotten ramler av, kan man fremdeles kjøre bilen, men det bråker en del. Men man må være var for hva slags bråk det er man faktisk hører - det kan jo være andre ting også som bråker - SOM FOR EKSEMPEL AT VENTSTRE BAKDEKK ER PUNKTERT OG BARE ER EN FILLE AV ET DEKK IGJEN. Man merker som regel at det ikke bare er frieksosen som bråker når man kommer i en 80 sone. Da rister det litt også når man kjører, skjønner dere, dersom man kjører på felgen. Og det koster 8jævlaføkkingshundre å fikse.

Som sagt, dette er erfaringer jeg har hatt denne uka. Mandag fikset jeg vindusviskerene, Torsdag falt eksospotta av og Fredag punkterte jeg.

For å si det sånn - Skoda Feliciaen min har IKKE vært spesielt feliz i det siste..

Hæppi nju jer