Enda et bidrag til min Rural-guide

September er visst fluetid
I dag ble jeg kritisert for å ha luftet ut litt for mye og snakket til som om det var en selvfølge at jeg burde vite at akkurat på denne tiden av året er det masse fluer. Ja, jeg er skyldig... det er jeg som er lufteren.. med det resultat at det flyr en del SVÆRT irriterede fluer rundt her og de har visst ikke noe lyst ut igjen selv om jeg prøver å lure de ut vinduet. De snur så snart de kjenner den kjøligere lufta.

Men altså - seriøst - jeg NEKTER å la meg påvirke av at alle andre på jobben visste at det var mye fluer for tiden. Jeg opererer på en "need-to-know-basis". Jeg lærer meg det jeg trenger å vite, har jeg ikke bruk for informasjonen trenger jeg heller ikke å lære det. Og ærlig talt, at det er masse fluer nå - det ante jeg ikke. Men nå vet jeg det... og klarer vel sikkert heller aldri å glemme det.. og er dermed et steg nærmere til å bli fullintegrert i bygdetilværelsen. Neste gang du ser meg går jeg vel rundt i kjeledress fra FK og tygger på et strå. Pokker ta altså...

Smale landeveger
Noen av vegene her på landet er ganske smale og de siste 15 årene - når jeg har vært hjemom på besøk og kjørt langs en av disse veiene har jeg følt meg litt dum fordi jeg har vært så innmari forsiktig når det har kommet bil i møte. Jeg slaaaakker ned og svinger nesten ut i grøfta.. men som regel holder den andre bilen fortsatt 80 og lar seg ikke skremme av møtende biler. Jeg har tenkt at det må lyse på lang lei at jeg er "turist" siden jeg kløner og slakker slik ned..de har vel tenkt at "Harr harr.. der he me ei bytaus ja". Så derfor, som en del av min integrasjonsprosess, tenkte jeg at jeg skulle være like kul som alle andre "locals" som ikke slakker ned til sneglefart når det kommer bil i møte. Anledningen bød seg fort, det kom en kar i en stasjonsvogn mot meg. Jeg kjørte på og følte meg skikkelig modig og nesten litt rampete - og hva skjer? "SPLÆTT", sier det.. og der henger sidespeilet mitt og dingler! Jeg og den andre sjåføren fikk heldigvis satt det på plass og ingen skade var skjedd. Men leksa er lært; veger som SER smale ut ER faktisk også smale!

Det bor ikke ulver her - det bare høres sånn ut
I dag tidlig ble tannpussen foretatt i hagen. Det har seg nemlig slik at da jeg sto på badet og tok på tannkremen i dag tidlig hørte jeg noen rare lyder. Jeg gikk ut i hagen for å høre etter. Det bor tydeligvis noen som driver med hundekjøring eller lignende i nærheten. For jeg hørte masse hunde uling fra skogen et sted. Men det var en sånn herlig lyd som man bare hører på film... de må ha ganske mange hunder for det var tydeligvis en stor flokk.. og det var vel morgenmating eller noe som foregikk for det var go' lyder. men det skapte skikkelig trolsk stemning... jeg ble i så fall trollbundet.. og det hele utviklet seg til å bli komisk da sauene på et beite like ved tok til å mekre som besatt.. det var vel morgenmating der også, tenker jeg. Så da stod jeg da der.. i hagen min.. og pusset tennene .. klokka syv om morgenen og gliste fra øre til øre mens jeg hørte på blandakor i form av ulvehyl og mekring. FANTASTISK! Seriøst - det var en fin opplevelse. Kanskje var det den lokale versjonen av "Mom is home" jeg hørte?

Facebook er ikke så ille, likevel

I forrige uke laget jeg en sutrepost og klaget over Facebook, men nå merker jeg at jeg er litt glad i Facebook igjen.

Her en dag hadde plutselig niesen min tagget meg i et bilde på sida til ei jente jeg ikke ante at hun kjente. Og jammen var det ikke et barndomsbilde av meg. Det finnes desverre ikke så mange barndomsbilder av meg, så at nye dukker opp synes jeg er gull.


Bildet er tatt i gangen i huset vårt i Vegsundet - der jeg vokste opp. Se den flotte tapeten da. Hun helt til høyre er storesøsteren min, og hun i midten var en skolevenninne av henne. Det er tydelig at jeg er linselus der og puta på hodet skal forestille en slik hatt som de store jentene har.

"Ulvenatten" av Tom Egeland

Har forresten lest ferdig boka "Ulvenatten" av Tom Egeland.

Det er et slags Actiondrama - og ikke helt min greie hva bøker gjelder. Jeg liker helst bøker som jeg kan bære med meg senere. Krimbøker er noe som er helt ok der og da, men som jeg glemmer så snart jeg er ferdig å lese.

Når det er sagt så var Ulvenatten ganske bra underholdning. Filmen som er basert på boka kommer visst snart og jeg tror handlingen egner seg enda bedre for film :)

Skadefryd

Joda, har nevnt det før.. jeg kan være litt skadefro.. det er faktisk litt morsomt noen ganger å se andre dumme seg ut.

Derfor ler jeg neeeeesten like mye av FAIL bilder som av LoL Cats bilder. Det aller beste er en combo av de to.

Her har dere noen eksempler:


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures


see more pwn and owned pictures

Guide til Livets Skole

Jeg snublet over denne artikkelen da jeg lette etter noe helt annet. Fant den på http://www.yeye.no/ og syntes den var så bra at den er verd å gjengis.

Livet er mer enn matte, kjemi og engelsk.
Les vår guide til livets skole.

Store deler av livet tilbringer man på skolebenken hvor man lærer både matte, engelsk, kjemi og historie. Men personlig utvikling står ikke på læreplanene, derfor gir vi deg 15 lærerrike tips for personlig vekst vi mener man burde lære på skolen.

1. 80/20-teorien
Dette er den beste måten for å utnytte tiden bedre. Teorien går ut på at 80 prosent av det du får noe ut av kommer fra 20 prosent av aktivitetene du utfører. Så veldig mye av det du gjør er rett og slett bortkastet tid. Det beste er kanskje å droppe eller minske tiden du bruker på enkelte ting, slik at du kan bruke mer tid på det som faktisk har en verdi for deg.

2. Parkinsons lov
Du kan gjøre ting raskere enn hva du tror. Denne loven går ut på at en oppgave eller et problem vil utvide seg over tid, altså virke mer komplisert ut ifra hvor lang tid du bruker på å løse dem. Hvis du sier til deg selv at du skal komme opp med en løsning på et problem i løpet av en uke, vil det virke som problemet vokser seg større og større og du vil bruker mer og mer tid på å finne en løsning.

Her gjelder det å fokusere på tiden for å finne en løsning. Gi deg selv en time istedenfor en hel dag, eller en dag istedenfor en hel uke. Dette vil tvinge hjernen til å fokusere på løsning og handling, framfor å bekymre seg over selve problemet.

Resultatet vil muligens ikke bli det samme som hvis du hadde brukt en uke, men husk første punktet her, 80 prosent av verdiene du sitter på kommer fra 20 prosent av handlingene du utfører.

3. Porsjonering
Kjedelige rutineoppgaver kan ofte føre til utsettelse. En måte å få disse gjort raskest mulig er å porsjonere dem. Det vil si at du gjør alle på rad. Du får de fortere ferdig fordi du bruker mindre «oppstartstid» enn hvis du sprer dem utover. Når du porsjonerer oppgavene blir du mer engasjert og fokusert på jobben.

En porsjon av ting du skal gjøre på en time kan for eksempel se slik ut: Rydde pulten / svare på e-post / vaske opp / ta tre telefoner / skrive en handleliste.

4. Gi først. Og så motta. Ikke andre vei.
De fleste tenker at andre skal gi deg noe eller gjøre noe for deg før du gir noe tilbake. Problemet er bare at nesten alle tenker slik, og det er derfor sjeldent noen som tar initiativet.

Hvis du vil øke verdien av det du mottar, enten det er penger, kjærlighet, muligheter eller andre ting, må du øke verdier av det du gir. For over tid vil du omtrent motta det samme som du gir. Det er kanskje hyggelig å motta noe for ingenting. Men det er sjeldent det skjer.

5. Vær proaktiv, ikke reaktiv
Denne henger litt sammen med punktet over. Hvis alle er reaktive vil veldig lite bli gjort. Du kan sitte og vente og håpe på at noen andre skal gjøre noe, men da kan det ta veldig lang tid før noe skjer.

En mer nyttig og fordelaktig metode er å være proaktiv, rett og slett å være den som tar initiativet og får ballen til å rulle. Dette sparer deg ikke bare for mye venting, men gjør at du føler at du har makten over ditt eget liv. Det viser at du ikke blir styrt av ytre faktorer.

6. Å feile er bra
Når du er liten prøver du ut ting og feiler helt til du har lært dem. Men når du blir eldre lærer du, for eksempel på skolen, at du ikke skal gjøre feil. Derfor prøver du ut færre og færre ting etter hvert som du vokser opp.
Dette kan gjøre at du slutter å være proaktiv og heller faller inn i fellen av å være reaktiv. Hva så hvis du gjør en feil eller to? Kanskje andre vil le av deg? Ja, kanskje de vil, men vær oppmerksom på at det sjelden er verdens ende, og at folk stort sett ikke bryr seg. De har sine egne utfordringer i livet å bekymre seg over.

Suksesser kommer ofte av å ikke gi opp på tross av feiltrinn og av det å være utholden.

Når du lærer deg å sykle kan det være at du faller av. Skrap opp kneet og gråt litt, børst av deg selv, reis deg og sett deg på sykkelsetet igjen. Prøv å sette deg inn i ditt fem år gamle jeg og gjør ting på den måten - istedenfor å gi opp etter å ha prøvd og feilet som voksne ofte gjør. Mest sannsynlig vil du ha langt flere interessante og spennende opplevelser, lære verdifulle ting og ha mye større suksess.

7. Ikke plag deg selv
Hvorfor gir folk opp etter noen få feil eller tap? Vel, en god grunn kan være at de plager seg selv for mye. Det er en ganske håpløs vane. Det skaper bare mer smerte inne i deg og bruker opp tid. Alle gjør feil, og det beste er å bruke erfaringene til noe positivt.

8. Nye mennesker = din beste venn
Å møte nye mennesker er gøy, men hos noen skaper det nervøsitet. Alle ønsker stort sett å gjøre et godt førsteinntrykk og unngå pinlige øyeblikk.
Den beste måten å lykkes her er å late som du møter en av dine beste venner. Da starter du samtalen innenfor den rammen i hodet ditt istedenfor å være nervøs.

9. Din innstilling kan forandre din hverdag
Vi har alle sammen hørt at vi må møte ting med en positiv innstilling. Det er et godt råd, men vi blåser det ofte vekk og fortsetter å møte nye ting med våre «vanlige» innstillinger og fordommer.

Men å forandre din innstilling til ting kan faktisk forandre din hverdag. Hvis du forandrer din negative innstilling til et positivt syn kan du få øynene opp for ting som var usynlige for deg tidligere.

Forandrer du innstillingen din forandrer du også ditt fokus, og alt kan bli sett i et annet lys. 10. Takknemlighet er en enkel måte å bli lykkelig påMan blir selvfølgelig lært at man skal være takknemlig, nettopp fordi det er det rette. Men du har kanskje ikke lært at det å være takknemlig bare i et øyeblikk eller to kan snu ditt humør fra dårlig til godt. Det er også et bra redskap for å ha en positiv innstilling og å fokusere på de rette tingene. Man kan også gjøre andre mennesker glade ved å være takknemlige, noe som igjen påvirker ditt humør siden humør smitter over.

11. Ikke sammenlign deg selv med andre
Egoet ønsker å sammenligne. Det ønsker å finne grunner for at du skal føle deg bra med deg selv. Men ved å gjøre det blir det vanskelig å la være å sammenligne deg selv med andre som har mer enn deg. Noe som gjør at du igjen ikke har det så bra med deg selv. Hvis du gjør dette lar du omgivelsene rundt deg kontrollere din selvfølelse. Det blir alltid en berg-og-dal-bane av følelser.

Det er bedre å sammenligne deg selv med nettopp deg selv. Se på hvor langt du har kommet, hva du har oppnådd og hvordan du har vokst på dine erfaringer. I lengden vil dette gi deg mer indre ro, personlig styrke og positiv selvfølelse.

12. 80 - 90 prosent av det du er redd for skal skje vil aldri bli en realitet
Mesteparten av det du ikke vil skal skje skjer ikke. Det er kun monstre i hodet ditt. Og hvis det du frykter skulle skje vil det ofte ikke være så dårlig eller smertefullt som det du hadde forestilt deg. Å bekymre seg er ofte bare bortkastet tid.

Dette er kanskje lettere sagt enn gjort. Men hvis du minner deg selv på hvor lite av det du har bekymret deg for som egentlig har skjedd kan flere og flere av bekymringene dine på sikt forsvinne.

13. Ikke ta ting så alvorlig
Som sagt i punktet over er det få av de tingene som du bekymrer deg over som faktisk blir en realitet. Og det som du ser på som et stort problem i dag har du kanskje glemt om tre år.

Å ta deg selv, tankene og følelsene dine for alvorlig leder ofte til unødvendige bekymringer. Så prøv å slappe av litt mer, det kan gjøre underverker for humøret ditt og også ditt liv.

14. Skriv ned alt
Har du hukommelse som en gullfisk er kanskje dette punktet ekstra nyttig for deg. Veldig mange av våre fantastiske ideer kan bli borte for alltid hvis man ikke har som vane å få ting ned på papiret. Dette er også en bra metode for å holde fokus på det du ønsker.

15. Det finnes muligheter i omtrent aller opplevelser
Du kan vokse på og lære noe av nesten alt du opplever. Negative opplevelser og feiltrinn kan også noen ganger være bedre enn suksesser fordi du lærer noe helt nytt som du kanskje aldri ville lært fra en suksess.
Hver gang du har en dårlig opplevelse spør deg selv: Hva er mulighetene i dette? Hva er bra med situasjonen? En negativ opplevelse kan hjelpe deg på vei til mange positive opplevelser.

Et bilde som gjør meg glad

Her er meg og storesøster Anne Jorunn på det glade 70-tallet. Synes bildet er helt herlig. Det var ikke så verst å vokse opp med 4 eldre søstre og en storebror.

Tuva elsker å pynte seg

Tuva Sofie er veeeeeldig jente jente på mange ting, siden før hun kunne gå har hun hatt mobil og lipgloss fetish og den vedvarer enda. Armbånd er også helt fantastisk å pynte seg med..det er nesten som hun ser litt andektig ut her på bildet.

9/11 - syv år i dag.

I dag er det nøyaktig syv år siden terror angrepene den 11. September 2001. Jeg kommer aldri til å glemme denne dagen. Nesten 3000 menn, kvinner og barn døde som direkte følge av angrepet - og mange fler har dødd i aksjonene som fulgte. Angrepene denne dagen var den direkte årsaken til at Afghanistan ble angrepet i oktober 2001 og også den utløsende faktor for Irak krigen.

Siden den dagen har USA brukt dette angrepet som våpen og skjold for å få mer politisk makt. Jeg husker at jeg reagerte kraftig på at Bush midt i all elendigheten sto frem på TV og lovet hevn. Hva er det slags eksempel å følge? Hevn? Når ble det en offisiell del av internasjonal politikk? Utrykket "vold avler vold" har en urokkelig sannhet i seg. Ingen kan overbevise meg om noe annet og er jeg derfor mot dødstraff og all form for krig.


Det sies at historie er viktig fordi vi kan lære den og på den måten unngå å gjenta feilene som har blitt begått. Men det synes at det eneste man lærer fra historien er at de fleste ikke er smarte nok til å ta lærdom av historiens feilgrep og at historien derfor desverre har en tendens til å gjenta seg selv. Selv om all verdens elendighet er godt dokumentert, er vi er fortsatt bare mennesker og har de samme, medfødte reaksjonsmønstrene som før.

For å være helt ærlig vet jeg derfor ikke helt hvorfor vi skal minnes denne dagen siden vi likevel ikke lærer av historien, men det føles likevel riktig å minnes den. Jeg tror den viktigste lærdommen vi vanlige mennesker kan få ut av denne kjedereaksjonen av voldelige aksjoner er å gjøre vårt for at politikere/organisasjoner som tyr til vold og krig aldri får fotfeste.

Bare mine 2 cents som de sier "over there".

PC-løs på kontoret

Jeg har hatt et skummelt virus på PC'n min og delvis derfor/delvis pga rot fra de som skulle fikse PC'n, har jeg ikke hatt PC på jobb på flere dager.

Hva kan man egentlig foreta seg på kontoret når man ikke har PC? Det er jo ikke slik at jeg kan gjøre noe som helst av den vanlige jobben min. Alt jeg trenger er jo i den lille boksen. Men, nød lærer naken kvinne å spinne sies det, og i de siste dagene har jeg vært fint nødt til å pønske ut hvordan jeg kan gjøre nytte for meg på jobb når jeg ikke har PC.

For å sysselsette meg selv har jeg faktisk shinet bakrommet her.. der oppevarer nemlig min snurrbartede sjef alt fra Windows '75 manualer til skruer og spiker og duppeditter i lassevis. Så jeg har sjauet og kastet og sortert og virkelig stått på. Her er jenta si som vet å gjøre seg selv uunværelig. Om sjefen trenger så mye som en tegnestift nå, må han nesten spør meg hvor den er ..harr. ... bare han ikke spør etter noe som det viser seg at jeg har kastet .. ikke fullt så *harr*

I tillegg har det blitt et par fergeturer på meg frem og tilbake med PC'n min. Det ble ikke så mye svelespising på meg på fergen - selv om det egentlig er et must må Møre og Romsdalske ferger. Jeg ble nemlig litt småskadd i hjerna da jeg var lita hva ferger gjelder. Mamma og pappa gikk nemlig aldri - og jeg gjentar - ALDRI i salongen når vi tok ferge. De ble alltid sittende i bilen. Mens alle andre bilene sto tomme på dekk, holdt mor og far stand og ble sittende i bilen. Og slik har altså også jeg blitt. Jeg foretrekker å sitte i bilen når jeg er på ferge og blir litt smågretten når jeg blir sendt til parkeringen under dekk. Der får man nemlig ikke lov å sitte under overfarten. Og siden jeg har en sånn liten og snerten bil blir jeg nesten alltid sendt under dekk eller på hengedekket. De gangene jeg er så heldig at det står en stor bil foran meg i køen, pleier jeg å kjøre så tett intill den når jeg kjører ombord slik at fergemannen ikke får pekt mot underdekket før jeg nesten er på siden av ham og da er det for sent. Muahah. DA er jeg fornøyd da - når jeg klarer å lure selveste fergemannen! Dere får bare holde ut med meg.. men det er slike små gleder man har her på landet.

Innimellom har jeg også tatt meg småturer bort til nabohuset til kontoret. Der står det en vakker, selskapsyk fjording og jeg elsker å kose med ham. Jeg koser og klapper til hendene blir slimete og svarte av hesteslev og møkk. Men det er gjevt likevel. Må få lagt inn et lite bilde av ham her. (Ja, jeg er håpløst dyrekjær - er født sånn og kan ikke noe for det).

I går tok jeg meg en kjapp gåtur og gikk ned til sjøen her. Jeg VEEET jeg har nevnt det flere ganger før, men det må bare sies igjen. Når været er så nydelig som det har vært de siste månedene finnes det ingen bedre steder å være.

Bilder fra båttur

Jeg har tidligere lovet bilder fra båtturen rundt omkring rundt Skodje og Valle. Synes bildene taler for seg selv. Det er fantastisk her oppe!

Sutrepost!

Nå har jeg vært så himla positiv så lenge. Så da synes jeg vi bør balansere tingenes tilstand med en syte post. Jeg er da en kritisk, ung dame - tross alt. Jeg ønsker å akke meg litt over Facebook. Facebook er ok på mange måter, men man kan virkelig få mindreverdighets komplekser av den også. Tjenesten fungerer jo på en måte som et middel til å markedsføre sitt eget liv - det er jo ingen som legger ut notater og bilder som dokumenterer problemene man har - det er jo de gode tingene man vil vise frem, og om jeg skal bedømme fra Facebook virker det som om alle venner og bekjente lever bortimot perfekte liv.

Her postes bilder fra eksotiske reiser, aktiviteter med alle de millioner venner man har, bilder av sine vakre, rødkinnede barn etc etc.

Ikke nok med at alle later til å ha svært så meningsfylte liv med familie, gode venner og spennende opplevelser.. jammen er ikke de fleste hobbyfotografer også. De lykkelige livene er dokumentert i vakre, stilrene bilder med akkurat rett lyssetting.

Nei, Facebook er en finurlig ting. Her kan jeg riktig "koooose" meg med bilder av de nydelige barna og de flotte konene til de fleste av mine ekser. Som evig singel og nå bosatt på landet får jeg lyst til å rope; hva pokker skjedde med syv års krisen??!! Er det ikke noe som heter det da? Nesten så jeg føler meg litt snytt..

Ikke misforstå, jeg unner jo mine venner, bekjente og ekser å være lykkelige, men det får da være greeeenser for hvor perfekt man kan ha det :)

Det er ikke det at jeg ikke er happy selv. Jeg ER jo det. Har det som regel alltid bra jeg..men kontrasten blir så stor når man kan sammenligne livet sitt med andres på denne måten. Føles jo litt stusselig når alt man har å ta bilder av er katter, kaniner og tantebarns barn haha...

Nei, hærre bevara som, mormor pleide å si. Skulle ønske det var noen bilder i det minste som kunne røpe at ikke alle har helt fullstendig perfekte liv. Noen bilder a la dette ville fått den smågode, fandenivoldske skadefro følelsen frem i meg:


Awesome MySpace Comments / Myspace Layouts

Børre er tilbake!

Og alle hjerter frydet seg!

Han dukket opp rundt midnatt etter fire dager på rømmen. Han såg helt fin ut - bortsett fra at han hadde en 5-6 flått og at han var veldig sulten. Ellers var han helt som før.

Siden han hadde så mye flått - og noen av de hadde sugd seg ganske fete, konkluderer jeg med at han hverken har vært innestengt et sted eller vært hjemme hos noen. Hadde han vært hjemme hos noen hadde de jo klappet ham og merket flåtten. Han har sannsynligvis bare vært på loffen, den rakkeren.

I tillegg til flått og sult så var han også ekstreeeeemt kosesyk. Morgenen etter vekte han meg lenge før vekkerklokka ringte .. han malte så det durte og gned og vred seg inntill ansiktet mitt. Her skulle det koses, og dermed basta!

Besøk av en britisk lærerinne

Høres skikkelig seriøst ut - å ha besøk av en britisk lærerinne, men det var det så langt i fra ikke :) Lyndsay er en veldig god venninne og vi har det alltid morsomt når vi møtes. Kine var også så heldig å bli kjent med henne og de fant virkelig tonen.

Det har vært en deilig helg med alt for lite søvn, masse skravling og fine opplevelser. Den første dagen ble det ikke så mye sightseeing fordi alt var dekt av tåke. Men hun fikk da møte hele - HELE- familien min. Vi feiret nemlig pappas 70 års dag på Lørdagen. Alle - bortsett fra nevøen min, Gøthe, var til stede.

Når jeg tenker meg om skulle vi nå jammen ha tatt et familiebilde med absolutt alle som var der. Det var jo litt lamt av oss å ikke komme på da. Det er jo så sjelden alle er samlet siden vi er så mange.

Søndagen våknet vi til nydelig vær. Endelig fikk jeg bevist at det faktisk fantes store fjell i horisonten, hehe. Min snille svoger, Harald tok oss med i båt ut på fjorden. Jeg var liten jente sist jeg var i båt her i området, så det var en ny og flott opplevelse for meg også. Lynds har skikkelig proft kamera så jeg tok ingen bilder, men venter heller på at hun skal laste opp sine.
Etter båtturen dro vi hjem og Lynds og Kine laget god middag.

Morgenen etter våknet vi til enda mer strålende vær. Det var blitt skikkelig varmt igjen. Vi spiste frokost ute og tuslet rundt i hagen. Etterpå dro vi til Ålesund - tok de obligatoriske bildene fra Fjellstua så tuslet vi rundt i byen før jeg kjørte henne til flyplassen.

Det var utrolig hyggelig å få besøk. Det er viktig å ta vare på slike venninner som Lyndsay. Jeg har allerede vært 2 ganger og besøkt henne i London samt reist til Lisboa en gang sammens med henne. Og det er andre gangen hun besøker meg, så jeg må si vi er flinke.

Lynds har veldig lyst å komme tilbake - gjerne på vinteren og det er hun hjertelig velkommen til å gjøre. I mellomtiden kan jo jeg prøve å komme meg en tur til London igjen. Har litt lyst å shoppe julegaver der i år :)

Børre har enda ikke dukket opp

Vi har enda ikke funnet kjære Børre. Han har vært borte i fire dager nå og det er ikke noe gøy å ikke vite hva som har skjedd med ham. Om det er slik at han har klart å finne hjem, skulle vi jo gjerne likt å vite det også. Så i dag er det "på att og te att" med å henge opp lapper rundt omkring. Denne gangen er det Kine som står som kontaktperson slik at folk ikke skal tro vi er fullstending gal i hodet... som en dag henger opp "Katt funnet" lapper og den neste "Katt savnet" med beskrivelse av en og samme katt :)

Huldrene i bungalowen er takknemlige for tips om Børres befinnenhet (er det virkelig et ord?)

Børre ble borte for meg :(

Min nyadopterte katt, Børre har vært borte siden lørdags kveld. Så nå er alle i Huldrebungalowen svært så triste .. alle.. bortsett fra Bea..som er svært så fornøyd.

Vi har ropt på ham utallige ganger og vært og leitet etter ham. Men desverre ingen Børre i sikte. Så nå får jeg vel gå rundt og endre "Katt funnet" lappene mine til "Katt savnet".

Tanken har slått meg at han kanskje hørte til noen av hyttefolket i området, og at de var her i helgen og at han var innom de. Eller at han har vært og snoket i en hytte og blitt innestengt? Huff og huff. Det får bli storaksjon i dag. Tenk om han ligger skadet et sted :(

Det er lite bil i området så tror ikke han kan ha blitt overkjørt, men man vet jo aldri. Ellers finnes det et par rever også i skogen ikke så langt unna som han kan ha vært så uheldig å møte på.

Om du hører om noen som har funnet en katt her i området, må du gi beskjed til meg.

Her har dere Børre: