PC-løs på kontoret

Jeg har hatt et skummelt virus på PC'n min og delvis derfor/delvis pga rot fra de som skulle fikse PC'n, har jeg ikke hatt PC på jobb på flere dager.

Hva kan man egentlig foreta seg på kontoret når man ikke har PC? Det er jo ikke slik at jeg kan gjøre noe som helst av den vanlige jobben min. Alt jeg trenger er jo i den lille boksen. Men, nød lærer naken kvinne å spinne sies det, og i de siste dagene har jeg vært fint nødt til å pønske ut hvordan jeg kan gjøre nytte for meg på jobb når jeg ikke har PC.

For å sysselsette meg selv har jeg faktisk shinet bakrommet her.. der oppevarer nemlig min snurrbartede sjef alt fra Windows '75 manualer til skruer og spiker og duppeditter i lassevis. Så jeg har sjauet og kastet og sortert og virkelig stått på. Her er jenta si som vet å gjøre seg selv uunværelig. Om sjefen trenger så mye som en tegnestift nå, må han nesten spør meg hvor den er ..harr. ... bare han ikke spør etter noe som det viser seg at jeg har kastet .. ikke fullt så *harr*

I tillegg har det blitt et par fergeturer på meg frem og tilbake med PC'n min. Det ble ikke så mye svelespising på meg på fergen - selv om det egentlig er et must må Møre og Romsdalske ferger. Jeg ble nemlig litt småskadd i hjerna da jeg var lita hva ferger gjelder. Mamma og pappa gikk nemlig aldri - og jeg gjentar - ALDRI i salongen når vi tok ferge. De ble alltid sittende i bilen. Mens alle andre bilene sto tomme på dekk, holdt mor og far stand og ble sittende i bilen. Og slik har altså også jeg blitt. Jeg foretrekker å sitte i bilen når jeg er på ferge og blir litt smågretten når jeg blir sendt til parkeringen under dekk. Der får man nemlig ikke lov å sitte under overfarten. Og siden jeg har en sånn liten og snerten bil blir jeg nesten alltid sendt under dekk eller på hengedekket. De gangene jeg er så heldig at det står en stor bil foran meg i køen, pleier jeg å kjøre så tett intill den når jeg kjører ombord slik at fergemannen ikke får pekt mot underdekket før jeg nesten er på siden av ham og da er det for sent. Muahah. DA er jeg fornøyd da - når jeg klarer å lure selveste fergemannen! Dere får bare holde ut med meg.. men det er slike små gleder man har her på landet.

Innimellom har jeg også tatt meg småturer bort til nabohuset til kontoret. Der står det en vakker, selskapsyk fjording og jeg elsker å kose med ham. Jeg koser og klapper til hendene blir slimete og svarte av hesteslev og møkk. Men det er gjevt likevel. Må få lagt inn et lite bilde av ham her. (Ja, jeg er håpløst dyrekjær - er født sånn og kan ikke noe for det).

I går tok jeg meg en kjapp gåtur og gikk ned til sjøen her. Jeg VEEET jeg har nevnt det flere ganger før, men det må bare sies igjen. Når været er så nydelig som det har vært de siste månedene finnes det ingen bedre steder å være.