Bjartmar må ikke glemmes

Hærre bevara - som mamma pleier å si. Jeg har heeeelt glemt å fortelle dere om Bjartmar!

Jeg vet at jeg i en tidligere blogg nevnte en høygravid katt som kom til meg en sommerdag og som mer en gjerne ønsket å bo hos meg. Hun syntes visst det var et fint sted for henne å føde kattungene sine. Jeg spurte hos naboer og hengte opp lapper for å prøve å finne ut hvem det var sin katt, men ingen meldte seg. Da det såg ut som hun skulle til å føde i hvert øyeblikk, ringte jeg dyrebeskyttelsen i Møre og Romsdal og de hentet henne allerede neste dag.

I ukene som fulgte sjekket jeg jevnlig nettsidene til dyrebeskyttelsen for å se hvordan det gikk med kattemoren. Hun fikk etterhvert 4 kattunger og det hører med til historien at både hun og alle kattungene har fått nye hjem nå. Hun havnet visst i Molde :)

MEN - saken er at når jeg drev og sjekket sidene til Dyrebeskyttelsen falt jeg PLADASK for et lite kattekrek som trengte et hjem. JEG skulle jo IKKE ha flere katter - og det var side opp og side ned med andre katter som også behøvde hjem - og mange av de var nydelige, små kattunger. Denne katten var antatt å være 2-3 år.



Jeg klarte ikke å få ham ut av tankene, og til slutt ringte jeg Dyrebeskyttelsen og sa atter en gang på ekte Marte Svennerud vis: "Ittj no knussel, je tek hannj".

Dagen før han skulle hentes fant jeg på det perfekte navnet til ham. Dyrebeskyttelsen kallte ham Cactus, men han måtte da også få B-navn som de andre pusene. Så da ble det Bjartmar.


Jeg fikk vite at Bjartmar hadde blitt funnet av ei tysk dame som ferierte på Vatne. Han var tynn og pelsen var en eneste stor floke. Hun brukte lang tid på å få ham såpass fortrolig at hun kunne klappe ham. Hun tok ham så med til dyrelegen og kontaktet Dyrebeskyttelsen. Pelsen hans var så flokete at han måtte barberes og han var underernært. Hadde det ikke vært for den snille tyske dama, hadde nok Bjartmar vært død nå. Han ble funnet i Juli så Dyrebeskyttelsen antar at han har blitt dumpet - da dette desverre ikke er unormalt på sommeren.

Bjartmar er dverg - han har veldig kort kropp og korte fremføtter. Men det virker som bakføttene er for lange i forhold til fremføttene så han går litt på hælene, og man hører godt når han kommer. Jeg har aldri før hørt en katt som tramper, men det gjør altså Bjartmaren min. Han er en veldig skjønn og rar liten sak. Kosete og snill, og er ikke som andre katter. Jeg tror Bjartmar er litt tilbakestående og det gjør ham jo bare enda mer bedårende. Nå har han vært hos meg i 4 mnd, men han gjør enda ikke noe tegn til å ville ut. Han liker seg best inne, og han sover masse. Det er vel ikke så greit å gå så langt for han, stakkar. Dyrelegen mener at han ikke har det vondt, og det virker da heller ikke slik, menneskelige kortvokste går jo ofte også litt annerledes, så da er det vel ikke utenkelig at en dvergkatt gjør det også.

Han er ingen smidig kar, skal han ned fra sofaen tryner han som regel litt og for å komme opp i sofaen må han nærmest heise seg opp. Men av og til får han noen "føre" og blir skikkelig tøysete og kaster seg rundt og er på imaginær musejakt. Det burde vært filmet, han gir mange kostelige stunder.

Til slutt - om dere ønsker en ny pus - hvorfor ikke kontakte den lokale dyrebeskyttelsen og gi en voksen pus en ny sjangse i livet: www.dyrebeskyttelsen.no